Kompetanseoverføring på tvers gir kommersielle muligheter
Gründerbedriften Aninova har vokst ut av det etablerte avlsmiljøet og er et godt eksempel på hvordan etablert kunnskap kan bidra til nye kommersielle muligheter.
Aninova tilbyr forskning, tjenester, kompetanse og rådgivning innen avlsarbeid. Bedriften er et resultat av kunnskapsmiljø som tenker nytt rundt samarbeid og kompetanseoverføring.
– Vi jobber mot kjæledyr og små produksjonsdyrmiljø som ikke har stor nok inhouse-kapasitet på avlsarbeid, sier daglig leder for Aninova, Marte Wetten.
Bedriften ble opprettet fordi Norsvin så muligheten til å overføre sin unike kompetanse til nye markeder.
– Aninova er et heleid datterselskap av Norsvin SA og vi er samlokalisert med avlsbedriftene på Senter for avl og bioteknologi på Hamar, sier Wetten.
Les mer om Aninova på våre medlemssider
Fra hund til melorm
I dag jobber Aninova med forskning og utvikling av verktøy for avlsarbeid på mange ulike arter. Både klyngemedlemmer og andre bedrifter er kunder og samarbeidspartnere.
– Det startet med avlsarbeid på hund og å utvikle verktøy for avlsutvalg er noen av oppgavene våre. I dag jobber vi tettest på Elghundforbundet på dette, forteller Wetten.
Men genetikk og avlskompetanse er overførbart fra art til art. Selv om fokuset var på hund i starten, jobber Aninova nå med kjøttfe sammen med TYR. De jobber også med akvatiske arter med Cryogenetics og insekter med Invertapro og Norinsect. Alle disse er klyngemedlemmer i NCE Heidner Biocluster.
– Vi jobber med torsk og kveite sammen med Cryogenetics og samarbeider med Invertapro og Norinsect på et spennende prosjekt på avl av melorm til fôrproduksjon, sier Wetten.
Les mer: Kan avl øke potensialet i norsk insektproduksjon?
Banebrytende avlsprosjekt på insekter
Klyngearbeidet med insektsavl som Aninova er involvert i er helt nytt i norsk sammenheng.
– Målet med prosjektet er å avle fram en melorm som bruker restråstoffer på en effektiv måte. Det er spennende og utfordrende å jobbe med helt nye arter på denne måten, forteller Wetten.
Mens avlskunnskapen Heidner-medlemmene besitter kommer svært godt med, så er det likevel mange barnesykdommer som skal overvinnes når det er snakk om helt nye arter.
– På insekter er alle de kjente forutsetningene man har på husdyr borte. Vi kan ikke merke individer, samle inn vevsprøver og registrere egenskaper på individnivå som vi er kjent med fra før, forteller Wetten.
Når det første stykke arbeid med forsøksdesign er gjort, er målet å oppskalere.
– Vi må komme oss gjennom noen barnesykdommer nå i begynnelsen, men etter det er målet å skrive en prosjektsøknad på et større og mer langvarig prosjekt, forteller Wetten.
Klyngesamarbeid gir innovasjon
NCE Heidner Biocluster jobber for å styrke medlemmenes konkurransekraft og være et utstillingsvindu for bærekraftige løsninger innen matproduksjon. Et prioritert område er bærekraftig fôr.
– En viktig del av klyngearbeidet er å koble medlemmene for å skape nye samarbeid om utvikling av kommersielle løsninger på de store samfunnsutfordringene. Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan klyngesamarbeidet bidrar til å utvikle mer bærekraftige fôringredienser basert på norske ressurser, forteller daglig leder i NCE Heidner Biocluster, Brit Rønning Johansen.
Aninova har fått bistand gjennom NCE Heidner Bioclusters innovasjonssystem som blant annet inkluderer tilbud om søknad- og prosjektutvikling. Aninova har også fått bistand på forretningsutvikling og oppskalering i samarbeid med Klosser Innovasjon.
– Særlig har det vært verdifullt å kunne knytte kontakter de andre klyngemedlemmene gjennom møteplasser i regi av NCE Heidner Biocluster, avslutter Wetten.
