Geno får millionstøtte til forskningsprosjekt på fôreffektivitet

– I prosjektet ønsker vi å registrere reelt fôropptak på kyr i norske fjøs, slik at vi senere kan selektere for egenskapen fôreffektivitet i avlsarbeidet for Norsk Rødt Fe (NRF), sier Eli Hveem Krogsti, prosjektleder i Geno. Fôropptaksregistreringen skal gjennomføres hos ca. 20 større besetninger. Målet er å samle inn data fra omtrent 1000 kyr i året. Dette sikrer tilstrekkelig data til genetiske analyser og beregne arvbarheter og avlsverdier for den nye egenskapen.

Økt lønnsomhet for bonden

– Nå er vi i dialog med aktuelle bønder slik at vi får installert måleutstyret i fjøsene. Prosjektet heter «Seleksjon for forbedret fôreffektivitet hos Norsk Rødt Fe (NRF)», og nå er vi i oppstartfasen. Hovedmålet er å muliggjøre genetisk seleksjon for forbedret fôrutnyttelse hos NRF, forklarer Hveem Krogsti.

Kostnader forbundet med fôr utgjør en stor del av de variable kostnadene i melkeproduksjonen.

Direkte seleksjon av kyr med forbedret fôreffektivitet kan bidra til å redusere fôrforbruk, redusere kostnadene og øke ressursutnyttelsen i melkeproduksjonen. Beregninger viser at en reduksjon i fôrforbruket med 1 prosent vil ha en potensiell kostnadsreduksjon på 41 millioner kroner i året.

Norge i særstilling

– Ca. 50 prosent av norske kyr melkes i robot, også kalt AMS (automatisk melkesystem). Dette gir unike muligheter til å sammenstille data på kraftfôropptak, daglig ytelse, hold og vektendring på kyrne med data på grovfôropptak fra besetningene i prosjektet, forklarer Hveem Krogsti.

Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, og landbrukets organisasjoner har inngått en intensjonsavtale med Regjeringen – Landbrukets klimaplan. Avtalen innebærer reduksjon av næringens samlede utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter og strekker seg fra 2021 til 2030.

– En av løsningene for å redusere klimagassutslippene fra melkeproduksjonen ligger i Genos avlsarbeid. Prosjektet på fôreffektivitet åpner opp muligheten for at fôreffektivitet kan ses i sammenheng med kyrnes individuelle forskjeller i utslipp av metangass. På sikt ønsker vi å kartlegge koblingen mellom metanproduksjon fra mikrolivet i vom og kuas evne til å utnytte fôret, sier prosjektlederen. Sammen med data på metanutslipp gjennom prosjektet høyteknologifjøs, bør vi ha et godt utgangspunkt for utvikling av en fôreffektivitetsindeks som bidrar til å styrke NRF-kuas posisjon som en bærekraftig og klimavennlig melkekurase nasjonalt og internasjonalt, fortsetter hun.

– Helse- og fruktbarhetsegenskaper har blitt vektlagt i avlsarbeidet for NRF i over 50 år. Denne satsingen sammen med vektlegging av viktige produksjonsegenskaper, bygger opp under vårt verdiløfte om å gi bonden ei bærekraftig, fruktbar og lønnsom ku. Dette ønsker vi nå å ta til nye høyder, avslutter Hveem Krogsti.

Les hele saken og få mer informasjon om prosjektet på Geno.no:
Prosjekt fôreffektivitet i NRF-avlen