Landbruksteknologi og landslaget for AgriFoodTech samlet fullsatt sal under Arendalsuka, der innovative bedrifter kunne fortelle om et gedigent internasjonalt marked hvor norsk teknologi kan gjøre en forskjell.
En av bedriftene som deltok på scenen i Arendal var Agdir, som er en digital rådgiver-plattform for alle som dyrker eller bearbeider jord.
– Nå er vi seks ansatte med 200 kunder i Norge. I 2030 er målet å være en internasjonal aktør som er tilgjengelig over hele Europa, sier gründer og CEO André Skoog Bondevik i Agdir.
Agdir har sett utfordringen med at verden må produsere 70 prosent mere mat mot 2050, og det med færre bønder og med mindre matjord.
– Vi trenger nye metoder å dyrke på. Vi benytter sensorikk og software til å hjelpe bønder til å ta riktige valg til riktig tid, sier Bondevik, og nevner som eksempel måling av tilstrekkelig mengde vann til potetplantene, som har gitt 20 prosent avlingsøkning.
Agrifoodtech er teknologi for landbruk og for å produsere mat.
– Krig og klimaendringer har vist hvor sårbare vi er i forhold til mat. Vi må ha mer effektiv produksjon, produsere mer og gjøre det mer bærekraftig. Akkurat nå føler vi at Norge gjør for lite for å ta tak i disse mulighetene, sier adm.dir. Frank Larsen i Klosser Innovasjon.
Derfor settes landslaget for AgriFoodTech på kartet under Arendalsuka, noe som skapte stort engasjement i en fullsatt sal, i tillegg til at mange fulgte programmet via streaming.
– Landslaget for teknologibasert leverandørindustri – det er teknologien vi snakker om her og ikke nødvendigvis matproduktene – har som mål at de mest lovende teknologibedriftene i Norge skal lykkes med skalering og internasjonalt marked for å produsere mer mat på en lønnsom og bærekraftig måte, sier Kristiane Haug Berg i Klosser Innovasjon, som leder agrifoodtech-satsingen i Innlandet.
Dette gjøres ved å koble innovatører, forskning og industri for å kunne ta en global posisjon.
Foreløpig er fylkene Innlandet, Trøndelag og Viken med i agrifoodtech-satsingen, men flere ønskes med.
– Landbruksteknologi er et stort og viktig satsingsområde. Potensialet i Norge er 100 milliarder kroner i 2050, sier Haug Berg.
På landsbasis har landslaget registrert om lag 100 agrifoodtech-bedrifter, der 27 av bedriftene er i Innlandet.
– I Innlandet jobber vi nå med å løfte bedrifter fra start-ups til SMB. Målet i Innlandet er en økning på 5 milliarder kroner innen 2030, og nasjonalt en økning på 30 milliarder kroner, sier Haug Berg.
Det jobbes kontinuerlig med å synliggjøre teknologibedriftenes store muligheter internasjonalt, men landslaget har ennå ikke lyktes med å bli plukket ut av Nasjonalt Eksportråd som utvalgt satsingsområde. Men de var likevel blant få utvalgte som fikk presentere seg for Nasjonalt Eksportråd, som totalt fikk inn 60 innspill til satsingsområder.
– Dette er så inspirerende! Det er kjempekule selskaper dere viser fram, og jeg er sikker på at dere vil lykkes, sier en engasjert nestleder i Nasjonalt eksportråd, Kathrine Myhre, som fulgte programmet i Arendal.
Nasjonalt eksportråd ble etablert av næringsminister Jan Christian Vestre, for å gi råd til regjeringen om hvilke eksportområder Norge skal satse på.
– AgriFoodTech er ikke en så stor næring enda, men så langt dere har kommet! Måten dere jobber på; dere har klyngene og metodikken, og har skjønt at dere blir større og bedre sammen enn alene, sier Myhre.
Også SoilSteam entret scenen i Arendal for å fortelle om sine løsninger. Ved å kombinere jorddamping med banebrytende teknologi er SoilSteam med på å løse et av verdens mest presserende problemer: mangelen på matjord. Dermed kan urene jordmasser få nytt liv som fruktbar matjord.
– Vi har levert de første maskinene i Norge i år, som produserer kanskje 20.000 tonn ren jord per år per maskin. Og kunder venter på maskiner i Canada og England. Vi har en teknologi som ikke har vært på markedet tidligere, og derfor trenger vi at politikerne snur seg rundt! La oss få komme i gang med å rulle ut dette, var bønnen fra Hans Kristian Westrum.
Målet hans er at SoilSteam innen 2030 skal ha 1.000 maskiner over hele verden, som kan behandle og friskmelde mange millioner tonn med jord.
En annen bedrift på scenen var FindMy fra Kvikne med gründer og sauebonde Marit Mjøen Solem. Etter en katastrofal høst med store sauetap, hvor hun ikke fant igjen mange av beitedyrene, utviklet hun et satellittsporingssystem for beitedyr.
– Vi oppdaget fort at også mange andre sauebønder slet med det samme; og også de som har tamrein og ku, og til og med i Afrika er det bruk for vårt sporingshalsbånd, sier Mjøen Solem.
Målet hennes for 2030 er at de er en god og solid eksportbedrift, som utgjør en liten forskjell for verden.
Bedriften DigiFarm og Nils Helset fra Hamar har allerede hentet 60 millioner kroner fra EU i tilskudd på investering.
– Vi er en liten del av landbruksdigitaliseringen, men nå vi ser at mange trenger vår teknologi, sier Helset.
Ved hjelp av satellittdata detekteres jordskifter, noe som forenkler digitaliseringen av jordbruket.
– Når autonome maskiner skal ut på jordet så er det vår teknologi som passer på at disse maskinene ikke kjører i grøfta eller på stolper, illustrerer Helset.
Hold deg oppdatert på aktiviteter i klynga.
2020 © NCE Heidner Biocluster | Dette nettstedet bruker cookies. Se vår personvernerklæring | Utviklet av Dialecta kommunikasjon AS