Bærekraftshistorier: PigBrother i grisebingen

– Oppstarten for dette prosjektet var i 2018, og vi begynte først å teste ulike typer kamerateknologi for å få mest mulig informasjon ut av overvåkningen, forteller Øyvind Nordbø, prosjektleder i Norsvin.

– Vi samarbeider tett med NTNU Gjøvik, som blant annet bidrar med kunnskap rundt bilde- og videoanalyse. De er eksperter på sporing av personer for overvåkning av for eksempel trafikknutepunkter, og denne teknologien skal nå anvendes på gris. Vi ønsker også å utvikle algoritmer som kan analysere grisens oppførsel, fortsetter Nordbø.

– Når vi er i stand til å måle adferd på individnivå, øker sjansene for at vi skal kunne forbedre grisens sosiale egenskaper gjennom avl, sier han.

Overvåkning fra vugge til grav

– Vi bruker takmonterte overvåkningskamera, og et kamera er nok til å overvåke all aktivitet i en hel grisebinge, som i dette prosjektet består av 11 dyr. Bildeoppløsningen er såpass god at vi kan lese av øremerkene, sier Nordbø.

Til sammen planlegges det at 3500 individer skal kunne overvåkes årlig, fra de ankommer Norsvins teststasjon utenfor Hamar med en vekt på ca. 30 kg, til de har oppnådd slaktegrisvekt på 120 kg.

– Gjennom data fra fôringsstasjonen vet vi hvor fôreffektivt hvert enkelt individ er, og med de nye adferdsregistreringene kan vi videre finne ut sammenhengen mellom foreffektivitet, og grisens egen adferd og sosiale aktiviteter med bingekompiser, forteller den engasjerte prosjektlederen.

Halebiting

– Grisene er skremmende like oss mennesker, og de har et sosialt hierarki i bingene. Hvis det for eksempel kommer inn en ny gris, blir det som regel litt slåssing før den nyankomne finner sin plass i gruppen, smiler Nordbø.

Det stilles krav til hvor stort areal grisene skal ha i bingen, og i tillegg skal de ha rotemateriale.

– Uten noe å leke med, kan grisen etter hvert begynne å bite på hverandre, noe som kan føre til halebitingsutbrudd med påfølgende infeksjoner, noe som ikke er bra. Den norske grisen har det stort sett fint og halebiting er lite utbredt. Vi har et godt og strengt regelverk som forbyr halekupering, sier Nordbø.

– Selv om halekupering er forbudt i EU, håndheves ikke loven i særlig grad, og ellers i verden er halekupering faktisk ganske vanlig. Hvis vi gjennom dette prosjektet kan avle frem en gris som biter lite, vil dette være et interessant produkt for eksportmarkedet. I tillegg vil dette være et viktig bidrag for at andre land skal kunne håndheve forbudet mot halekupering og dermed bedre dyrevelferden, forklarer han.

Norsvin først i verden

Datainnsamlingen har stort potensiale, selv om det å overvåke griser med kamera ikke er den enkleste måten å samle data på. Det finnes ingen kjente måter å måle grisens sosiale liv på, så Norsvin utvikler nå et data- og analysesystem som kan overvåke og måle mange individer over tid.

– Vi jobber fra bunnen av med datafangst, og vi utvikler software for å prosessere informasjonen. Videre jobber vi med å få på plass algoritmer for å kategorisere grisenes adferd, forteller prosjektlederen.

– Vi jobber med komplekse data, og med dette prosjektet kan Norsvin forhåpentligvis bli de første i verden til å oppformere dyr med gener for gode sosiale egenskaper, sier Nordbø.

Dyrehelse i fokus

– I Norsvin har vi mye kunnskap om grisens helse, og med prosjektet får vi også informasjon om grisens aktivitet og adferd i bingen, sier prosjektlederen. Dersom grisen har smerter og ikke er frisk, vil det kunne gi et endret adferdsmønster. Med dette prosjektet utvikler vi et sensitivt system for å fange aktivitetsavvik, og dette vil gjøre at vi blir bedre i stand til å plukke ut grisene med gener for god helse, forklarer Nordbø.

Dette vil Norsvin bruke videre inn i avlsarbeidet og på sikt bedre dyrevelferden ytterligere hos den norske grisen.

Bøndene får på sin side en gris med bedre helse og som er mer robust. Det betyr også at de får en gris med bedre oppførsel som for eksempel ikke biter i halen til andre griser.

I PigBrother-prosjektet er det er mye innovasjon langs hele verdikjeden. Og potensialet for å finne genetikk som ligger bak adferden er stort.

– Genetikk som støtter oppunder god helse og god dyrevelferd er noe vi ønsker å tilby i enda større grad. En gris som har det bra, skal ha god helse og skal kunne bevege seg naturlig og fint. Vi skal bruke informasjon fra dette nye prosjektet og kombinere det med annen avlsinformasjon, for slik å finne den optimale grisen å avle videre på, avslutter Nordbø.

Les mer:
Norske grisebønder har gjennom avlsselskapet Norsvin avlet fram en bærekraftig gris
Internasjonal suksess finansierer utvikling av en bedre norsk gris

Klyngens bærekraftshistorier

Økt bærekraft er et viktig fokusområde for klyngen og innebærer arbeid for å redusere virksomhetenes fotavtrykk, men også forsknings- og innovasjonsarbeid for å utvikle løsninger på de store miljø- og samfunnsutfordringene. Et sentralt premiss for klyngens arbeid med bærekraft er at det må etterstrebes et helhetsperspektiv, og at globale utfordringer og løsninger forstås i en norsk kontekst.

Historien fra Norsvin er én av mange bærekraftshistorier fra våre medlemmer.