Bærekraftshistorier: Nortura forsker for klimavennlig storfekjøtt basert på norske ressurser

Drøvtyggere har en unik evne til å utnytte gress, busker og kratt i sin produksjon av kjøtt og melk. Det betyr at de kan produsere verdifull menneskeføde basert på næringsstoffer som menneskene ikke kan utnytte, og dette er viktige bidrag til selvforsyningsgraden og matsikkerhet.

Stort fokus på reduksjon av klimagasser

Fokuset er stort på reduksjon av klimagasser fra drøvtyggersektoren nasjonalt og globalt. Ulike metanreduserende tiltak er under stadig utprøving og evaluering:

• Endringer i fôrsammensetningen, som for eksempel å øke kraftfôrandelen på bekostning av grovfôret, bidrar typisk til kun moderate reduksjoner i metanutslippet (< 20 %). Dessuten vil en økning av kraftfôrandelen i drøvtyggernes fôrrasjon gjøre oss mer avhengige av import av fôrråvarer. Med andre ord blir produksjonen mindre bærekraftig og matsikkerheten vår vil reduseres.
• Avl for lavutslippsdyr kan sannsynligvis ha en viss effekt, men krever en langsiktig tilnærming.
• Det arbeides med vaksiner, men dette er foreløpig på utviklingsstadiet.

Metanhemmere ser derfor ut til å være den mest farbare veien for å oppnå tilstrekkelig reduksjon i klimagasser fra drøvtyggersektoren innen et kort tidsperspektiv.

Metanhemmere finnes naturlig

Det finnes flere metanhemmere som forekommer naturlig i beiteplanter og i alternative fôrmidler til drøvtyggere:

• Bark og løv inneholder varierende mengder tannin (garvesyre), og har lenge vært kjent som potensielle metanhemmere. For eksempel har forsøk vist at fôring med hasselblader til ku og sau kan redusere produksjonen av metan med opptil 30 prosent.
• Sjøalger som metanhemmer er under utprøving, og hittil er mer enn 40 identifiserte arter av røde, grønne og brune makroalger testet som mulige metanhemmere. Resultatene er lovende for enkelte arter, særlig har rødalgen Asparagopsis vist seg å ha metanreduserende effekt. 

Kjemisk fremstilte metanhemmere

For å kunne sikre en tilstrekkelig reduksjon av metanutslipp fra drøvtyggere, er en avhengig av stabil tilgang på metanhemmere som virker i ulike produksjonsformer.

En rekke kjemisk fremstilte metanhemmere har vært prøvd ut. Blant kjemisk fremstilte metanhemmere har Bovaer® 10, også kjent som 3-NOP, vist seg å være en effektiv metanhemmer som utgjør minimal sikkerhetsrisiko.

Det er gjennomført en rekke forsøk internasjonalt, som har vist at effekten varierer mellom 20 og 40 prosent reduksjon, avhengig av:

• Egenskaper ved dyret. Det er for eksempel ikke nødvendigvis samme effekt hos melkeku og kjøttfe.
• Sammensetning av fôrrasjonen. Forsøk har vist at 3-NOP har avtagende effekt når fiberandelen i fôrrasjonen øker.
• Dosering. Effekten øker med økende dosering, inntil en viss grense.
• Tildelingsform. 3-NOP har størst effekt dersom det kan tildeles kontinuerlig, det vil si blandet sammen med grovfôret.

Det er behov for å teste ut metanhemmere under norske forhold

Mest mulig innhøstet gras og beite i rasjonen til norske drøvtyggere gjør produksjonen av melk og kjøtt robust og bærekraftig. Ofte vil dette bety høyere fiberinnhold i fôrrasjonene enn det en ser i andre land.

Norge er et beiteland, og løsninger som gjør det mulig å tildele metanhemmere på beite bør også ha fokus fremover. Dette er områder det fokuseres mye på når det skal rigges til for å ta i bruk metanhemmere i norsk kjøtt- og melkeproduksjon for å kunne nå landbrukets klimamål fram mot 2030. Forsøket med utprøving av 3-NOP til okser på en typisk norsk fôrrasjon er et stort og viktig bidrag.

Les mer om prosjektet her.