Knuser blåskjell for å lage kyllingfôr
Blåskjell eller Mytilus edulis, som de heter på latin, er ikke særlig myteomspunnet, men et kjent og kjært skjell. Og snart spises de også av norske kyllinger, hvis de får det som de vil i prosjektet BlueMusselFeed.
En gruppe aktører fra blå og grønn næring skal nemlig teste om blåskjellskall og blåskjellprotein egner seg som mat til kylling.
For å få dette til er det flere ting som må klaffe. De må lykkes med blåskjelldyrking og finne gode metoder for å prosessere de harde skjellene. I tillegg må det være lønnsomt og bærekraftig. Gevinsten i enden er økt selvforsyning av matproduksjonen i Norge.
Utfordrende blåskjelldyrking
Utfordringer med lønnsomhet har preget forsøkene på å etablere blåskjelldyrking i Norge. Næringen er fortsatt under utvikling og flere utfordringer må løses. I 2019 ble det dyrket 2100 tonn blåskjell i Norge. På verdensbasis dyrkes 1,5-2 millioner tonn årlig, og en tredjedel av dette er i Europa.
På tross av en litt tøff start, er potensialet for norsk blåskjelldyrking stor og i flere prosjekter testes det hvordan de blåsvarte skjellene kan brukes som fôringrediens.
En ingrediens i kyllingfôr
Prosjektet BlueMusselFeed skal teste om blåskjellskall og blåskjellprotein egner seg til å fore opp kylling. Hvis de finner ut at ingrediensene er like effektive som det som gis til kylling nå, kan det erstatte importerte ingredienser.
Blåskjellprotein kan erstatte soya og maisgluten, mens skjellene kan brukes som kilde til kalsium i stedet for kalksteinsmel.
Arbeider med blåskjellprosessering
Prosjektet består av samarbeidspartnere på tvers av grønn og blå sektor. Ocean Forest AS er én av samarbeidspartnerne i prosjektet og de skal i første omgang jobbe med blåskjellprosessering. Senere skal de drive med optimalisering og oppskalering av teknologien knyttet til blåskjelldyrking.
Fra venstre: Elise Sæle Dahle, Land møter hav, Hilde Schøyen, Fiskå Mølle, Vladana Grabez, Animalia, og Malin Kleppe, Lerøy/Ocean Forest.
Anne Sophie Gerhardt, prosjektkoordinator i Ocean Forest forteller hvordan de går frem for å forvandle hele blåskjell til råvarer som kan brukes i fôr.
Når de skal prosessere blåskjell, må de først knuse dem. Videre må proteinvæske skilles fra skalldelene og vannmengden må reduseres. Gerhardt forklarer at de til slutt får ut en blåskjellmasse som deretter konserveres med syre for å lage en flytende masse/ensilasje.
– I tillegg får vi ut skallfraksjonen – denne gjøres holdbar ved å tørke den.
Innovasjonsprosesser er utfordrende
Resultatet er råvarer av blåskjell som kan brukes i fôr, og det er dette som skal testes i fôret til kylling. Men, som alltid i innovasjonsprosjekter, er det ulike hindringer de må overkomme i starten.
– Blåskjellprosessering er fortsatt under utvikling. Det har vært teknologiske utfordringer underveis nå i høst når vi skulle oppskalere teknologien som vi har utviklet tidligere.
Hvilken teknologi de bruker kan hun ikke si noe om, men hun påpeker at det er helt vanlig at ting ikke fungerer med en gang.
– Når noe skal gå fra prototype til storskala blir det ofte utfordringer.
Gerhardt forteller at holdbarheten til blåskjellene gir noen utfordringer. Alt utstyr må fungere uten lengre stopp for at skjellene ikke skal bli dårlig.
– Det tidsrommet er veldig lite, og dette har vært utfordrende.
Potensiale til å erstatte importerte råvarer
Foreløpig bruker Ocean Forest AS blåskjell fra Danmark i utviklingen, men de håper at også blåskjell fra Norge kan brukes i fremtiden. Foreløpig er produksjonen for liten og skjellene for dyre. Det kan skape en helt ny næring i Norge, og bidra til å forbedre vår selvforsyning av mat.
Om prosjektet
BlueMusselFeed har en total budsjettramme på 24,7 millioner kroner. Finansiering fra Norges forskningsråd utgjør 11,7 millioner kroner.
Deltakerne i prosjektet er Fiskå Mølle, Ocean Forest AS, Eide Fjordbruk, Norforsk, Animalia, Nortura og Land møter hav (eid av NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea, Biotech North og NCE Heidner Biocluster).
