Hva er risikoen for at du får i deg resistente bakterier i mat fra utlandet?

Verdens helsemyndigheter frykter at stadig flere bakterier utvikler motstandskraft mot antibiotikatypene vi har i arsenalet. 

I Europa blir infeksjoner med bakteriene Salmonella og Campylobacter vanskeligere å behandle, og vi har ingen nye og revolusjonerende typer antibiotika i sikte. Det eneste verdenssamfunnet kan gjøre, er å slutte med overdreven og feil bruk av antibiotika som presser bakterier til å bli resistente.

Men det holder ikke å bare redusere bruken litt her og der. Bakterier ser ingen grenser mellom land og sektorer, og de sprer seg hvis de får muligheten.

I Norge følger matprodusentene strenge regler som sikrer dyra mot bakterier, og dermed også forbrukerne.  Norske dyr i matproduksjon får svært lite antibiotika, sammenlignet med andre land. Mesteparten av antibiotika her i landet brukes på mennesker.

Men ute i verden er det annerledes. Forskere anslår at mer enn 70 prosent av antibiotika som selges globalt, brukes på dyr i matproduksjon. Ikke bare på syke dyr, men også forebyggende og for å fremme vekst.

Stadig mer tyder på at denne antibiotikabruken kan kobles til økningen i infeksjoner med resistente bakterier – ikke bare i dyr, men også blant mennesker, advarte forskere i en studie i tidsskriftet Science i 2019.

Stor forskjell på antibiotikabruk i verden – og i Europa

Dyr i norsk matproduksjon bruker minst antibiotika i Europa, ifølge en rapport fra European Medicines Agency.  Litt enkelt sagt, viser tallene hvor mange milligram antibiotika som selges i et land, fordelt på volumet av produksjonsdyr i landet, i kilo. Statistikken tar høyde at ulike dyr får ulik mengde antibiotika.

Også når vi tar oppdrettsfisken vi spiser, ut av statistikken – den får nærmest ingen antibiotika, takket være blant annet gode vaksiner – bruker bare Island mindre antibiotika på matdyr enn vi gjør her i Norge.  Og vi har lite resistente bakterier blant dyra, ifølge den årlige NORM-VET-rapporten, som ble lansert i september og viser resultatene av Norges egen overvåkning av antibiotikabruk og resistens.

I Norge selges drøyt sju milligram antibiotika per kilo kjøtt som produseres på land. 

Selv om mange land i Europa har klart å kutte i bruken, ligger land som Italia og Spania fortsatt skyhøyt over Norge og de andre nordiske landene. 

Bakterier under press globalt

Utenfor Europa er situasjonen mindre oversiktlig, og dessuten i endring. I Asia, Afrika og Sør-Amerika vokser etterspørselen etter kjøtt, og produksjonen øker. Siden år 2000 har den økt med henholdsvis 68 prosent, 64 prosent og 40 prosent i disse områdene, skriver forskerne i Science-studien fra 2019. 

Og i kjøttproduksjonen som har økt, brukes det generelt mye antibiotika på dyrene. Men kan utviklingen føre til mer antibiotikaresistens blant mennesker? 

Forskerne frykter det. Derfor ber de landene med høy resistens om å straks kutte i bruken av antibiotika på dyr, som også er helt nødvendig for mennesker.

I studien plottet de inn informasjon om antibiotikaresistens hos dyr i lav- og mellominntektsland, på et kart. Da dukket det opp flere såkalte hotspots med høy resistens, og mange av punktene lå på steder der kjøttproduksjonen er på vei opp. 

Men hvordan sprer antibiotikaresistens seg mellom dyr og mennesker? Blir resistente bakterier presset fram i matproduksjonen, og deretter spredd ut til folk gjennom maten? Koblingen er ikke nødvendigvis så enkel. Og forskere vet for lite om dette foreløpig. Dessuten kan resistente bakterier spre seg begge veier, også fra mennesker til dyr.

At samfunnet må jobbe som helhet med å demme opp for spredning av resistente bakterier, er essensen i tankegangen som kalles ONE HEALTH.

Vanskelig å spore bakteriene

– Vi i må regne med at resistente bakterier kan finne veien inn i produksjonskjeden, sier seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Anne Margrete Urdahl. Hun er fagansvarlig på feltet antibiotikaresistens, prosjektleder i NORM-VET og har vært med på å skrive NORM-VET-rapporten.

– Kildene kan være mange, og vi kan ikke alltid peke ut én spesiell. Det kan være via ville dyr, importerte dyr eller varer, mennesker, og så videre. Biosikkerhet i alle ledd er derfor viktig for å motvirke en videre spredning med resistente bakterier. 

Det er vanskelig for forskere å si noe konkret om hvor stor risikoen er for hver og én av oss dersom vi kjøper matprodukter fra land eller steder med høyt antibiotikabruk og forekomst av resistente bakterier, forklarer Urdahl.

– Det har vært gjort studier som har prøvd å estimere hva betydningen av bestemte resistente bakterier hos dyr har å si for forekomsten av infeksjoner med resistente bakterier som finnes blant mennesker. Men dette er komplisert, og det er mange faktorer å ta hensyn til, og hittil har man ikke klart å lage noen god, enkel modell for å estimere dette. 

– Kan forskerne se om forekomsten av antibiotikaresistens blant matproduksjonsdyr på et bestemt sted har sammenheng med forekomsten av resistensen blant menneskene på samme sted eller i samme land?

– I enkelte tilfeller der en resistent bakterie fra dyr eller mat fører til et konkret sykdomsutbrudd på menneske, for eksempel et utbrudd med en mage-tarm-infeksjon der bakterien kommer fra et dyr, så kan en se slik sammenheng. 

– Men mange resistente bakterier hos dyr gir ikke slik direkte sykdom hos mennesker, og da er det vanskelig å vise en eventuell sammenheng.

Komplisert å forske på 

For å undersøke om resistens hos mennesker og dyr henger sammen, prøver forskere å sammenligne resistente bakterier og undersøke om samme type resistens finnes hos begge. Men selv om de finner slike sammenhenger, kan de ikke slå fast om resistente bakterier har ført til sykdom hos mennesker, forklarer Urdahl.

– Det kan for eksempel være en felles kilde som har overført de resistente bakterier både til dyr og mennesker, eller at bakteriene opprinnelig har blitt overført fra mennesker til dyr.

– Derfor kan en ofte ikke påvise en direkte sammenheng, men man kan si at de resistente bakteriene hos dyr potensielt kan ha betydning for mennesker fordi vi også kan påvise dem fra sykdom hos mennesker. 

Men det er antakelig ikke mat som er hovedkilden til antibiotikaresistens hos mennesker, ifølge Urdahl. 
– Resistens hos mennesker er nok mest påvirket av mengden resistente bakterier og antibiotikabruk hos menneskene selv. Slik er det nok særlig i Norge, der vi har lite resistens blant dyr i matproduksjon.

Prøver av matvarer

Både i Europa og i mange andre land jobber myndighetene med å kartlegge resistente bakterier og antibiotikabruk både blant mennesker og dyr. EU har felles regler for overvåkning som Norge følger. Visse resistente bakterier er spesielt viktige: de som kan gjøre mange mennesker alvorlig syke og som viser motstandskraft mot typer av antibiotika som er viktige for å behandle infeksjoner hos mennesker.