Klima og krig: Landbruksteknologi for styrket matberedskap

Med teknologisk innovasjon i fokus utforsket Biotown 2024 hvordan Norge kan bli en ledende aktør innen bærekraftig landbruk. Arrangementet trakk fram viktigheten av forskning og utvikling, spesielt innen landbruksteknologi, for å sikre stabil tilgang til livsnødvendige råvarer både på kort og lang sikt. 

Spennende nyvinninger

Konferansen presenterte flere spennende bedrifter med innovative løsninger, som hvordan kunstig intelligens kan begrense avrenning, hvordan lage ny matjord av matavfall og hvordan fjerne sykdommer og skadegjørere på planter uten bruk av kjemikalier. Presisjonsjordbruk gjør det mulig å tilpasse gjødsling og vanning til hver enkelt plante, noe som reduserer ressursbruk og øker avlingene. Konferansedeltakerne fikk også et innblikk i hvordan kunstig intelligens kan benyttes allerede nå og i framtiden.

Fylkesordfører Thomas Breen holdt det første innlegget under Biotown, etter at administrerende direktør Frank Larsen fra Klosser Innovasjon hadde åpnet konferansen i Hamar kulturhus. Begge belyste hvordan klimaendringer og kriser påvirker matforsyningen. Druknede potetåkre og varierende såkornavlinger har de siste årene tydeliggjort sårbarheten i norsk landbruk, noe som aktualiserer behovet for en mer robust matberedskap.

Bygger opp igjen kornlagre

For første gang på over to tiår har den norske regjeringen besluttet å bygge opp igjen de nasjonale kornlagrene – en avgjørelse som setter søkelys på Norges beredskap i møte med en stadig mer usikker fremtid. 

Utvikling av landbruksteknologi har et enormt potensial for å styrke matberedskapen. Ved å gjøre landbruket mer effektivt, bærekraftig og tilpasningsdyktig til klimaendringer, kan det sikres en stabil matforsyning også i fremtiden.

– Innlandet er Norges største landbruksregion og har både kompetansen og kapasiteten til å være en nasjonal ressurs for matberedskap, sier Thomas Breen, fylkesordfører i Innlandet fylkeskommune.

Økt selvforsyning

Regjeringen har et mål om 50 prosent selvforsyningsgrad, altså at halvparten av maten vi konsumerer skal produseres i Norge, noe som skal skje innen 2034.

– For å nå dette målet er økte inntektsmuligheter for bonden, samt investeringsordninger og ny teknologi avgjørende, sa Elisabeth Gjems, leder Innlandet Bondelag.

Innovativ teknologi

Hun la vekt på at landbruket allerede tar, og framover vil ta i bruk, ny teknologi, men poengterte viktigheten av at teknologien er godt nok testet ut. 

– Utprøving av innovativ teknologi kan gjøre produksjonen mer effektiv, sa Elisabeth Gjems, leder Innlandet Bondelag.

Her fulgte fylkesordfører Breen opp.

– Vi har et ansvar for å øke kunnskapen og ha en opplyst debatt om teknologiske nyvinninger som kan påvirke landbruket, sa Breen.

Bedre samarbeid

Kristiane Haug Berg leder Agrifoodtech-satsingen i Klosser Innovasjon og i Innlandet.

– Det er viktig med tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor, for å tilpasse regelverk til moderne behov i landbruket, påpekte Haug Berg.

– Vi må gå fra «just-in-time» til «just-in-case» i tankegangen vår om matberedskap. Vi må sikre at vi har mat tilgjengelig i krisetider, sa Elisabeth Gjems, leder Innlandet Bondelag.

En milepæl for Biotown

Klosser Innovasjon har arrangert konferansen Biotown årlig siden 2014. Årets konferanse markerte ti år med innsats for å fremme innovasjon og bærekraft i landbruket. Årets arrangement illustrerer tydelig hvordan Biotown har blitt et knutepunkt for kunnskapsdeling og samarbeid, og nå med et sterkt fokus på bedriftene innenfor agrifoodtech-sektoren.