Arendalsuka 2024 – litt om alt fra AgriFoodTech Norways arrangementer

Hvor mange kommer? Er det mulig å gjette? AgriFoodTech Norway lokket og dro gjennom sommeren, men hadde ingen god pekepinn på hvor mange som faktisk skulle komme. Til dét er Arendalsuka for åpen: ingen påmelding er lov. Ingen lister å sjekke av på.

Salen rommet femti stoler, og en time før første debatt spiste ca. 20 gjester lunsj. Glissent.

Ti minutter før første debatt rant det inn mennesker. Folk satt i vinduene. De ble stående i kø ned i trappa. Det var alt for lite kaffe. Proppfullt. Opp med vinduene – slipp inn luft. Hent lydteknikeren. Kjør debatt!

1: Klimamålene: en uoppnåelig fantasi for norsk landbruk?

Etter innledning av debattleder Frank Larsen, administrerende direktør i Klosser Innovasjon, fikk hver paneldeltaker tre minutter, og med unntak av Arbeiderpartiets Rune Støstad klokket alle inn rundt fem minutter. Frank Larsenspurte panelet om hva vi kan og må gjøre annerledes for å nå klimamålene? Har vi tatt i bruk ny teknologi for å nå målene, eller trenger vi insentiver for å få gjort dette raskere?

Deltakerne var stort sett eninge om at «jo mer vi gjør, jo bedre» (og var litt ulike på hva det er), mens den eneste som var konkret var Høyres Lene Westgaard Halle som kunne avsløre at Høyre nå jobbet med å løfte AgriFoodTech-satsingen i Stortinget.

Panelet besto av Lene Westgaard Halle, Høyre, Rune Støstad, Arbeiderpartiet, Camilla Rostad, Norges Bondelag/Vang Gård, Eva Camerer, Innovasjon Norge og  Cecilie Hultmann fra Nortura ble med i siste liten.

2: Hvordan kan agrifoodtech bli Norges nye eksportnæring?

Siri Fjellheim, rektor ved NMBU, innledet arrangementet med en presentasjon av de globale utfordringene innen matproduksjon, med særlig fokus på hvordan vi kan sikre tilstrekkelig matforsyning for en stadig voksende verdensbefolkning. Hun fremhevet hvordan NMBUs agrifood-teknologier kan spille en nøkkelrolle i å møte disse utfordringene.

Etter henne inntok flere nåværende og tidligere agrifoodtech gündere scenen, inkludert Morten Blaauw fra Frukt AS, Ole Mørk fra Soilmate, André Skoog Bondevik fra Agdir Drift, Endre Harnes fra Avisomo Modular Farming, og Ellen Altenborg, tidligere i Saga Robotics. Diskusjonen dreide seg om hvordan vi kan bygge en sterk norsk agrifoodtech-eksportindustri som kan bidra til å løse de globale utfordringene vi står overfor. Arrangementet ble ledet av Salvador Baille fra Aggrator.

3: Nok snakk – hva stopper endringen i Norges matsystem? 

Hele Norges matrefser Anders Nordstad møtte spesialrådgiver Arne Bardalen i Nibio til en samtale ledet av prosjektleder Edvard B. Iversen i AgriTech Nordic.

Jeg mener det er viktig at man ikke dimensjonerer matproduksjonen ut fra tilgjengelig teknologi, men at teknologien heller understøtter det jeg kaller morgendagens matsystem. Det jeg tror kommer til å være mindre, kortere og mer lokale verdikjeder for mat. Som krever mindre kapital og mindre energi, sier Nordalen etter debatten.

Nordalen mener politikerne må innse at det er deres ansvar at befolkningen er sikret tilgang på ren, trygg og bærekraftig mat. Og at vi ikke har en matproduksjon og en jordbrukspolitikk for jordbrukets skyld, men for min og din skyld.

4: CRISPR: mulighet eller trussel for norsk matproduksjon

Salen ble full og ti minutter før Sigrid Bratlie skulle innlede måtte folk snu i døra, mens noen valgte å bli stående i gangen og lytte. CRISPR-debatten engasjerer. Etter Sigrids innledning om teknologien og mulighetene den kan gi fikk panelet tre minutter (som raskt ble fem minutter) hver for å legge frem sitt syn. Panelet besto av  Kristin Malonæs, administrerende direktør i genetikk- og avlsselskapet Geno, Kristin Børresen, administrerende direktør i planteforedlingsselskapet Graminor, Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag, og Knut Lutnæs, seniorrådgiver kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop Norge.

Panelet var enige i at teknologien hadde store muligheter men debatten fikk dessverre liten tid etter innleggene og rakk såvidt å få opp temperaturen når det ble snakk om merking av GMO. Kristin Malonæs argumenterte med at merking ikke var mulig, og i tillegg fånyttes ettersom andre land ikke gjør det, mens Knut Lutnæs sa at det er viktig med merking slik at forbrukerne vet hva de spiser. Debatten ble ledet av Frank Larsen.

5: Hvordan unngå at gamle reguleringer hindrer ny teknologi for bedre jordhelse?

Erik Joner, avdelingsleder for Bioressurser og Kretsløpsteknologi ved NIBIO, åpnet arrangementet med et foredrag om de utfordringene vi står overfor når det gjelder jordhelse. Etterpå deltok Inge Erlend Næsset fra Mattilsynet, Erik Joner fra NIBIO, representanter fra Wastech, Trond Lund fra N2 Applied, og Hans Kristian Westrum fra Soilsteam i en paneldebatt ledet av Salvador Baille fra Aggrator. Bedriftene på scenen delte sine ulike perspektiver og erfaringer med å tilpasse ny teknologi til eksisterende regulatoriske rammeverk, og debatten fokuserte på hva som må til for å sikre at uklare reguleringsbestemmelser ikke hindrer utviklingen av nye og bedre løsninger.

6: Flyvende traktorer og fremtidens norske matproduksjon

Morgendagens matproduksjon bærer med seg mange nye utfordringer som må løses globalt, men også spennende muligheter for Norge. I dagens siste arrangement fikk publikum møte problemløserne, norske agritech startups, som vil redde matsystemet med sine teknologiske løsninger, med alt fra selvkjørende traktorer til gjødsling og sprøyting med droner. Arrangementet ble ledet av Edvard Bergiton Iversen, prosjektleder i Agritech Nordic i T:lab.

Agritech startups som presenterte: Fredrik Schmidt Fotland, Wastech, Hans Kristian Westrum, Soilsteam, Endre Harnes, Avisomo og André Skoog Bondevik fra Agdir.

7: Agrikulturell lounge

Dagens siste arrangement var rett og slett en mingleplass. Haralds pub pustet ut etter dagens arrangementer og gjestene ruslet etterhvert ut i en varm sommerkveld i Pollen. Vi sees neste år.