Vil løfte AgriFoodTech i Stortinget

Akkurat nå jobber Høyre med et agritech-forslag i Stortinget som kommer til å komme i løpet av året. Jeg håper jo på å få mest mulig innspill til det forslaget, sier Lene Westgaard-Halle (H).

Budskapet er oppløftende for de mange norske agrifoodtech-bedriftene som skaper ny teknologi for en mer bærekraftig utnyttelse av bioressurser til mat, og for AgriFoodTech Norway som jobber med å bistå disse bedriftene med skalering og internasjonalisering. 

Samarbeid er nøkkelen

– Jeg tenker AgriFoodTech Norway er nøkkelen for å få det til, fordi den type samarbeid er akkurat det vi trenger. For å få det opp og ut da! For hvis alle skal sitte på hver sin tue og gjøre ting alene, så kommer vi ikke til å få det til, for Norge er ikke stort nok til det, påpeker hun. 

AgriFoodTech Norway favner bedrifter innen agritech- og foodtech-sektoren, som bruker teknologi til landbruk og næringsmiddelindustri. Det er registrert godt over 100 slike bedrifter i Norge.

– Jeg tror at AgriFoodTech Norway kommer til å være en av de samarbeidsmåtene og en av de tingene som gjør at vi faktisk kommer til å få det til, så jeg er veldig veldig glad for det samarbeidet, sier Westgaard-Halle.

https://tlab.noBak initiativet AgriFoodTech Norway står NCE Heidner Biocluster og inkubatorene Klosser Innovasjon, Aggrator og T:Lab, med støtte fra sine respektive fylkeskommuner. Hovedmålet er å bidra til å utvikle en norsk AgriFoodTech leverandørindustri i verdensklasse.

Oppnåelige klimamål?

Hele den første dagen under Arendalsuka 2024 var temaet om klimamålene kun er en uoppnåelig fantasi for norsk landbruk. Dette samlet fullt hus da AgriFoodTech Norway inviterte til kunnskapsdeling og diskusjon på Haralds Pub. På podiet møttes Lene Westgaard-Halle (H), Rune Støstad (Ap), Camilla Rostad fra Norges Bondelag og Eva Camerer fra Innovasjon Norge.

For selv om intensjonene er gode og ambisjonene høye, er det en viss skepsis til om landbrukssektoren vil nå sine klimamål innen 2030. Landbrukets klimamål for 2030 er satt til å kutte utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med nivået i 2021. Dette tilsvarer en reduksjon på 50 prosent fra 2019-nivået. 

Skal de nye teknologiene bli videre utviklet og bli tatt i bruk, trengs det økonomiske insentiver. Per nå er bærekraftig matproduksjon ulønnsomt. Det må derfor skapes et økonomisk bærekraftig landbruk, samtidig som de miljømessige utfordringene løses. Samtidig som man strever med omstillingen i landbruket, skjer det en rask utvikling av ny teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslippet fra landbruket. Denne teknologien må bli tatt i bruk både nasjonalt og internasjonalt.