Hvordan skal Norge sikre nok mat til befolkningen? Fôraktører og samvirkeindustrien mener nøkkelen ligger i å ta selvforsyning med i vurderingen av hva som er bærekraftig.
Mye av den maten som husdyr og oppdrettsfisk fôres med i dag, kommer fra utlandet. For å øke selvforsyningen og redusere klimagassutslipp, har regjeringen bestemt at innen 2034 skal alt fôr komme fra bærekraftige kilder og vi skal produsere betydelig mer av det i Norge.
Nå har landbruket selv levert et forslag til hvordan bærekraften til fôr kan vurderes: Skal vi styrke tilgangen på norsk mat, må selvforsyning tas med i vurderingen av bærekraft, mener en samlet næring av fôraktører og samvirkeindustri.
I en tid preget av klimakrise, krig og ustabile matmarkeder har spørsmålet blitt aktualisert: Hva skjer med norsk matproduksjon om forsyningslinjene kuttes?
Svaret og den store utfordringen ligger kanskje i noe så tilsynelatende hverdagslig som dyrefôr; altså den maten som husdyra våre skal spise.
– Mange vil nok tenke at vi lett kan dyrke og spise mer korn og grønnsaker, men så enkelt er det ikke, sier Lise Lotte Dalen, leder for Prosjekt: Fremtidsfôr i NCE Heidner Biocluster.

Store deler av Norge egner seg dårlig til å dyrke menneskemat, men passer utmerket som beite for drøvtyggere som ku, sau og geit – eller til å dyrke gras og andre vekster som bare dyr kan spise.
– Husdyra kan omgjøre disse ressursene til melk, kjøtt og gjødsel, og er derfor et grunnelement i nasjonal selvforsyning, påpeker Dalen.
I tillegg kan de bidra til at vi unytter andre ressurser som vi ikke kan spise selv, som for eksempel restråstoff etter biogassproduksjon.
Deltakerne i Prosjekt: Fremtidsfôr har derfor utviklet et forslag til nye bærekraftskriterier – en slags «sjekkliste» for hva som skal til for at en fôrråvare kan kalles bærekraftig i norsk sammenheng. Dette som et innspill til den nasjonale ekspertgruppen for bærekraftig fôr, som nettopp nå jobber med å utvikle et sett med kriterier som skal brukes til å vurdere i hvilken grad en fôrråvare er bærekraftig.
Internasjonale standarder har hittil vært styrende for bærekraft i fôrindustrien. Men de tar i for liten grad høyde for norske forhold og målsetningene til samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Dette ønsker landbruksnæringa å sette fokus på.
– I tillegg til de eksisterende kriteriene for å vurdere hvor bærekraftig en fôrråvare er, ønsker vi at effekt på selvforsyning blir en selvfølgelig del av vurderingen. Det vil si at ressurser som mennesker kan og vil spise, skal være tilgjengelig for mennesker, og ressurser som husdyra kan spise skal være tilgjengelig for dem. Det kan også argumenteres for at selvforsyning bør inngå som en del av den sosiale komponenten av bærekraft, sier Christoffer Fremstad fra Tine, som er en del av Prosjekt: Fremtidsfôr.

En samlet næring av fôraktører og samvirkeindustri i norsk landbruk mener at nasjonal selvforsyning og ressursutnyttelse må løftes frem og få forrang foran andre mål og hensyn i samfunnsoppdraget i tilfeller med målkonflikter.
– Vi må tenke mer på matsikkerhet og beredskap. Det er viktig å passe på at vi kan produsere nok mat her i landet, selv om vi også skal kutte klimagassutslipp. Vi må spørre oss hva som er viktigst for oss når verden er i endring, sier Fremstad.
I dag går altfor mange verdifulle ressurser ut av verdikjeden for mat. Det gjelder for eksempel biprodukter fra slakterier, matrester fra dagligvare, eller fett og proteiner som havner i dyremat til kjæledyr i stedet for til husdyrfôr.
– Slike valg gjør oss unødvendig sårbare i en urolig verden, sier Fremstad.
Prosjektet vil derfor at norske myndigheter inkluderer kriterier som:
En større satsing på grovfôr, som gress og beite til norske drøvtyggere, pekes ut som et viktig tiltak for økt selvforsyning.
– Mer grovfôr betyr mindre behov for import av fôrråvarer, samtidig som det frigjør norskproduserte kraftfôrressurser som kan gå til enmagede dyr som kylling og gris. Det styrker selvforsyningen, sier Fremstad.
Prosjektet foreslår derfor egne bærekraftskriterier spesifikt for grovfôr, med mål om både bedre kvalitet og større andel i fôrrasjonen til drøvtyggere.
Det er mindre enn ti år til målene i samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr skal nås. For å rekke dette må både bønder, fôrprodusenter og politikere tenke nytt – og raskt.
– Nå har vi lagt fram et konkret forslag. Vi ser frem til en videre dialog med myndighetene gjennom den nasjonale ekspertgruppen for bærekraftig fôr, og vi har allerede åpnet for en dialog med dem for å sørge for at særnorske hensyn blir ivaretatt, sier prosjektleder Lise Lotte Dalen.
For å nå målet trengs økonomiske insentiver for å videreutvikle det fôret som allerede finnes, og en større satsing på grovfôr som gress og beite. I tillegg trengs støtte til forskning, oppskalering og infrastruktur for å gjøre nye, bærekraftige fôrråvarer klare for storskalaproduksjon.
Dalen er også tydelig på at dette ikke kun handler om dyrefôr.
– Det handler om noe så grunnleggende som tilgang på nok mat i usikre tider, sier Dalen.
Hold deg oppdatert på aktiviteter i klynga.
2020 © NCE Heidner Biocluster | Dette nettstedet bruker cookies. Se vår personvernerklæring | Utviklet av Dialecta kommunikasjon AS