Nytt lovverk for genteknologi på trappene: åpent infomøte belyste veien videre 

Denne sommeren la også EU-kommisjonen frem et nytt forslag til regelverk for genredigerte planter. De rundt 70 deltakerne på informasjonsmøtet fikk en grundig innsikt i de sentrale initiativene.

Ny definisjon nødvendig på grunn av genredigering og CRISPR

– Lovgivningen om genteknologi har vært uendret siden den ble innført i 1993 da genteknologi var helt nytt, påpekte Sigrid Bratlie, prosjektleder for genteknologi i NCE Heidner Biocluster. Hun representerte flertallsanbefalingene fra Genteknologiutvalget og introduserte samtidig EU-kommisjonens lovforslag.

– Dagens kunnskap er bedre, og teknologiene har raskt blitt mer mangfoldige. Spesielt genredigerings- og CRISPR-teknologiene har aktualisert behovet for ny, risikoproporsjonal regulering som fremmer samfunnsmessig nytte og bærekraftig innovasjon. Både Norge og EU tar et skritt mot en oppdatert tilnærming, fortsatte hun.

Enigheter i utvalget

Alle ønsker politikk og regler som bidrar til at genteknologi brukes til det beste for samfunnet og en mer bærekraftig matproduksjon. 

– Vi er enige om målet, men uenige om virkemidlene, sa Bratlie.

Utvalget er også samstemte i at alle organismer fremstilt via genteknologi med stabile, arvelige genetiske endringer beholdes innenfor genteknologiregelverket.

– Reglene skal omfatte alle typer organismer: planter, dyr og mikroorganismer. Og alle søknader som gjelder produksjon i Norge bør underlegges en samlende etisk vurdering som omfatter bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Produkter med særlig samfunnsnytte bør få raskere og enklere godkjenning, fortsatte Bratlie.

Hovedpunkter i flertallets anbefalinger

– Det er viktig med et regelverk og en politikk om muliggjør genredigering som avlsverktøy. Særlig bruk av genteknologi for formål med høy samfunnsnytte, bærekraft og dyrevelferd bør prioriteres. Vi legger stor vekt på faglige vurderinger om differensiert risiko, slik at vi får et mer treffsikkert regelverk enn vi har i dag. Tilpasning til økt kunnskap samsvarer med intensjonen i føre-var-prinsippet, sa Bratlie.

Flertallet foreslår at regelverket skiller mellom ulik type bruk av genteknologi: Genetiske endringer som også kan oppstå naturlig eller avles frem, mener vi bør kalles presisjonsavl. Endringer som ikke kan oppnås gjennom konvensjonell avl, for eksempel å flytte gener mellom arter, mener vi bør kalles GMO som i dag. Risikovurderingene bør også ta høyde for eksisterende kunnskap om egenskapen som utvikles. Er den kjent fra konvensjonell produksjon, for eksempel kollethet i storfe eller korte strå i hvete, bør et genredigert med samme egenskap få en svært forenklet vei til markedet.

– Vi i flertallet mener også det er viktig å likebehandle like produkter på markedet. Er et genredigert produkt likt som et konvensjonelt produkt, bør det heller ikke merkes som GMO, sa Bratlie. – Dette er viktig for ikke å villede forbrukere og også gjøre det økonomisk og praktisk mulig for avlsselskapene og produsentene å kunne bruke genredigerte produkter. Kostnadene ved godkjenning og produksjon av GMO er nemlig altfor store for de norske aktørene. Opprettholdes klassifisering av genredigering som GMO, er det i praksis et nei til genredigering i Norge, fortsatte hun.

– Vi mener åpenhet og informasjon er nøkkelen til å opprettholde tillit, sa Bratlie. Flertallet oppfordrer også til en mer nyansert kommunikasjon om genteknologi.

Nytt regelverk også i EU

EU-kommisjonen la 5. juli frem forslag til nytt regelverk for genredigerte planter som ligner mye på NOU-flertallets forslag. De foreslår at det kun trengs en melding for å få godkjenning, og genredigerte produkter skal ikke merkes som GMO. 

– Dette regelverket får betydning for Norge, og vi forventer at det vil vedtas og implementeres i løpet av de nærmeste årene. EU har imidlertid ikke tatt stilling til genredigerte dyr, noe vi har gjort i NOUen. Vi i flertallet håper at Norge bruker sitt handlingsrom til å myke opp regelverket for husdyr før EU, sa Bratlie. 

Muligheter og utfordringer

Aina Bartmann, daglig leder i GMO-nettverket, la frem mindretallsanbefalingene fra Genteknologiutvalget.

Mindretallet mener genteknologi har potensiale til å bidra positivt på en rekke samfunnsområder, forutsatt at den er regulert.

– Genredigering representerer enklere, rimeligere og mer tilgjengelige metoder for genmodifisering. Dette gir handlingsrom til flere aktører, også i Norge, sa Bartmann. Potensialet for å utvikle samfunnsnyttige produkter som samsvarer med lokale behov blir dermed større, fortsatte hun.

Nye metoder som CRISPR er mer effektive enn tidligere metoder. Både fordi de gjør det mulig å foreta mange genetiske endringer på en gang, og fordi den virker i alle slags organismer.

Bartmann er tydelig på at kunnskap som deles vil bidra til en mer opplyst offentlig debatt.

– Selv om genredigering er målrettet når en gjør endringer i genomet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til reparasjonsprosessene og til utsetting i naturen, sa Bartmann.

Genredigering gjør det mulig å foreta endringer som ikke ville være mulig gjennom tradisjonell avl eller foredling. 

Bartmann minnet også om at selv små endringer i DNA kan gi store endringer i en organismes funksjoner.

Høyt tempo og stort omfang

– Selv om enklere, rimeligere og mer tilgjengelig er positive aspekter, kan dette også ha en bakside. Høy hastighet og stort omfang øker risikoen for utilsiktede konsekvenser. Det er derfor viktig å opprettholde systemer for sporing og overvåkning, blant annet for å regulere sameksistens mellom bønder, forklarte Bartmann.

Dagens regelverk

Den norske genteknologiloven ligner i stor grad EUs GMO-regulering. Norge og EU baserer seg på føre-var-prinsippet, og er viktige allierte i spørsmål knyttet til matsikkerhet, GMO og familielandbruk. I tillegg har Norge egne kriterier for vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

Mindretallet i utvalget mener det er viktig at vi er harmonisert med EU i spørsmålet om definisjon av hva en GMO er, og regler for risikovurdering. Norge bør derfor ikke endre eget regelverk først, men samarbeide med EU i arbeidet med forenklinger og modernisering av GMO-reguleringen. 

Hovedpunkter i mindretallets anbefalinger

– Levende GMO børe reguleres i henhold til genteknologiloven, og miljømyndighetene bør fortsatt ha ansvar for regulering og administrasjon, sa Bartmann.

– Alle GMO-er bør gjennomgå en uavhengig risikovurdering fra sak til sak av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Dette er fordi det ikke er en direkte sammenheng mellom omfanget av den genetiske endringen og risiko, fortsatte hun.

Mindretallet mener at styrking av uavhengig forskning er avgjørende. Norge bør også videreføre muligheten gjennom EØS-avtalen til å forby GMO-er som er godkjent i andre land, basert på krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk. 

– Det er også viktig at åpenhet og tillit opprettholdes gjennom merking og åpne høringer. Selv om genteknologi har et positivt potensiale, må den fortsatt vurderes i en helhetlig sammenheng og veies opp mot alternative tilnærminger, påpekte Bartmann.