Nye regelverk kan frigi minst 300 000 tonn nye råvarer

Dette vil kunne styrke nasjonal beredskap og selvforsyning.

– Det vil også være et vesentlig bidrag til måloppnåelse i regjeringens Samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr, sier Lise Lotte Dalen, som leder Prosjekt: Fremtidsfôr.

Norsk landbruk og havbruk er i dag avhengig av importerte råvarer, og da spesielt soya. Dette gjør oss sårbare dersom grensene stenges. Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr setter mål om at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034, noe som krever 640 000 tonn mer norskproduserte råvarer.

– Vil bidra sterkt til totalmålet

Prosjekt: Fremtidsfôr er et felles initiativ fra landbruksnæringen for å finne konkrete løsninger på hvordan samfunnsoppdragets mål om bærekraftig fôr kan nås. De påpeker konkrete endringer som kan bidra til et mer bærekraftig og robust norsk fôrgrunnlag.

– Ved å modernisere regelverket kan Norge frigjøre 245 000 – 495 000 tonn nye, norske og bærekraftige råvarer til fôr. Dette kan bidra sterkt til totalmålet som er satt om 640 000 tonn nye fôrråvarer, men det krever også at de råvarene som frigis gjennom regelverket styres inn i matproduksjon, sier leder for arbeidsgruppen som har jobbet med utvikling av fôrregelverk, Gorm Sanson i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Det dette egentlig handler om er de råvarene som blir til mat, altså fôr, til husdyrene våre, som igjen produserer den maten vi mennesker spiser. Flere norske fôrråvarer betyr høyere selvforsyning, styrket matberedskap og effektiv utnyttelse av norske ressurser.

– Dette vil også kunne øke selvforsyningen i landbruket med 12–25 prosentpoeng, samtidig som man reduserer importen av soya og får utnyttet store mengder med norsk restråstoff, istemmer Dalen.

Gode råvarer som ikke lenger brukes

Tidligere brukte norsk husdyrproduksjon store mengder kjøttbeinmel, fiskemel og fiskeensilasje i kraftfôret til dyra, som er lokale og næringsrike proteinkilder. Etter at EU innførte det strenge TSE-regelverket (innført etter kugalskap-krisen), falt bruken dramatisk.

Resultatet? Europa måtte i større grad importere soya, og Norge mistet viktige kilder til sirkulære råvarer. Siden den gang har både kunnskapen og teknologien utviklet seg, men regelverket står fast i gamle forutsetninger.

Områder hvor regelverket bremser

Rapporten fra Prosjekt: Fremtidsfôr tar for seg flere områder hvor regelverket i dag bremser for sirkularitet og produksjon:

1. Strenge renhetskrav stopper bruk av animalsk protein

I dag er det nulltoleranse for spor av «feil» animalsk materiale i proteinmel, målt ned til DNA-nivå. Til sammenligning er 0,15 % forurensning tillatt i animalsk fett. Ved at man gir proteinmel de samme toleransegrense som fett, kan opptil 25 000 tonn mer norsk proteinråvare tas i bruk.

2. Forbud mot marint protein i fôr til drøvtyggere

Drøvtyggere (som ku og sau) kan i dag ikke få fiskemel eller fiskeensilasje, selv om det finnes teknologi for å skille fisk fra pattedyrproteiner. Ved å fjerne forbudet mot marint protein i fôr til drøvtyggere vil man øke tilgjengeligheten av 20 000–40 000 tonn fiskemel og 15 000–35 000 tonn fiskeensilasje. Dette kan da brukes i norsk husdyrfôr, slik at enorme mengder restråstoff fra havbruk og fiskeri kan utnyttes.

3. Forbud mot bruk av prosessert animalsk protein fra drøvtyggere i fôr til andre dyr

Prosessert animalsk protein (PAP) fra drøvtyggere kan i dag ikke brukes i fôr til drøvtyggere, svin, fjørfe og fisk. PAP er protein som er laget av biprodukter som bein og slakterester. Selv om det ikke finnes noen eksempler hvor fjørfe, svin eller fisk er smittet av kugalskap (BSE) via fôr, er bruken forbudt. Ved å fjerne forbudet mot PAP fra drøvtyggere i foret til svin, fjørfe og fisk kan man frigjøre 15 000–20 000 tonn høykvalitetsprotein.

4. Insekter kan ikke fôres med biorest fra biogassproduksjon

Biorest fra biogass (matavfall og husdyrgjødsel) er en naturlig matkilde for insekter som svart soldatflue. Likevel er det i dag forbudt å bruke biorest som fôr til insekter, siden insekter regnes som produksjonsdyr og dermed skal fôres med godkjent husdyrfôr. Ved å åpne for at insekter kan fôres med biorest fra biogassproduksjon, slik at næringsrike reststrømmer kan utnyttes trygt og sirkulært, kan man skape et grunnlag for storstilt produksjon av insektprotein med om lag 50 000–100 000 tonn insektlarver per år.

Mer norsk planteproduksjon med CRISPR

Genteknologiloven setter i dag strenge begrensninger på bruk av presisjonsverktøy som CRISPR, som redigerer gener i planter uten å tilføre gener fra andre organismer. Det gir samme resultat som tradisjonell avl, men mye raskere. Samtidig pågår det arbeid i EU med nytt regelverk for nye genomiske teknikker (NGT), som trolig vil innebære en mer differensiert regulering av CRISPR-redigerte planter som ikke inneholder fremmed genetisk materiale. Dette kan også få betydning for norsk regelverksutvikling.

Presisjonsverktøy kan gi raskere utvikling av korn og proteinvekster som tåler klimaendringer bedre, gir høyere avling, mer protein og økt motstand mot sykdom.

På grunn av det strenge regelverket er kunnskapen om effektene ved bruk av presisjonsverktøy som CRISPR på norsk matproduksjon noe begrenset, men ved et scenario hvor vi kan øke proteininnholdet i norsk korn med 2 %, vil det bety at vi kan erstatte 40 000 tonn soyamel.

Dersom presisjonsverktøy kan gi oss mer effektive kornsorter, for eksempel 20 % økning i kornavlingen, vil vi få opptil 200 000 tonn økt kornproduksjon. Dersom vi også får utviklet proteinvekster som bønner og erter, kan vi øke produksjonen fra 20 000 til 150 000. Det er verdt å merke seg at disse proteinvekstene konkurrerer med kornarealet, og ved økt dyrkning av disse vil arealet satt av til kornproduksjon måtte reduseres. Totalt vil vi da kunne få mellom 125 000 og 275 000 tonn ekstra råvarer.

Nye gjødselregler bekymrer

Det er også bekymring rundt et nytt regelverk for gjødsling, som vil stramme inn fosforgrensene betydelig og potensielt redusere norsk matproduksjon. Resultatet kan bli et behov for 52 % større spredeareal. Dette kan medføre lavere avlingsnivå, økte kostnader for bonden og mer transport av gjødsel og biorest. Samlet sett kan dette gi et mulig produksjonstap på 100 000–200 000 tonn korn, gras og proteinvekster årlig.

Anbefaler fem sentrale grep

Rapporten fra en samlet landbruksnæring peker på fem sentrale grep. Det ene er å finansiere målrettet forskning og dokumentasjon, for gode risikovurderinger og kunnskapsbasert oppdatering av fôrregelverket. Det er også viktig med samhandling mellom forvaltning, næring og forskningsmiljøer, for å sikre kunnskapsflyt og felles forståelse av regulatoriske behov.

Det anbefales også å utarbeide en plan for trinnvis oppdatering av relevante forskrifter, med realistiske tidsrammer og prioriteringer basert på næringens behov og samfunnsoppdragets mål. Det pekes på viktigheten av samarbeid med andre land og det å jobbe politisk i EU, ettersom flere av regelverkene må endres på EU-nivå. Til slutt påpekes viktigheten av å sikre norske interesser i EUs prosesser.

---

Fakta om Prosjekt: Fremtidsfôr:

Prosjekt: Fremtidsfôr er et felles initiativ fra landbruksnæringen for å finne konkrete løsninger på hvordan samfunnsoppdragets mål om bærekraftig fôr kan nås. Prosjektet finansieres av Innovasjon Norge og de deltakende bedriftene: Animalia AS, Norgesfôr AS, Tine SA, Felleskjøpet Fôrutvikling AS, Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Felleskjøpet Agri SA, Nortura SA, Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund, Fiskå Mølle AS og Norsk Kylling AS. I tillegg bidrar Invertapro AS, Biosirk Norge As, Norilia AS, Fenja Biosolutions AS og Graminor AS. Prosjektet samarbeider med NHO Mat og Drikke, Mattilsynet og Norges Bondelag. Prosjektledelse er ved NCE Heidner Biocluster.

Kort oppsummert:

Én av leveransene fra prosjektet er innspill til regelverk som er essensielle å utvikle for å øke bærekraften, sirkulariteten og selvforsyningen i verdikjeden for fôr. Ved utvikling av de regelverkene som vises til i denne rapporten, estimeres det en åpning for mellom 245 000 tonn og 495 000 tonn råvarer til bruk i fôr. Dette innebærer en økt selvforsyningsgrad på 12-25 % i grønn sektor og mellom 6-12 % for grønn og blå sektor samlet, og vil redusere behovet for import av proteinråvarer som soya.