Mat er nasjonal trygghet – vi trenger et senter for teknologi og matberedskap i Hamar

Utgangspunktet kunne vært bedre: Norge er kanskje det landet i verden med lavest selvforsyning, med kun rundt 40 prosent av maten vi spiser produsert innenlands. Dette bidrar til å ytterligere svekke en allerede begrenset matberedskap. Samtidig har Innlandet i en årrekke hatt et strategisk fokus på landbruksteknologi, og samlet mange av de viktigste aktørene i verdikjeden for mat i den nasjonale klyngen NCE Heidner Biocluster. Nå er tiden inne å ta neste steg: Etablere et nasjonalt senter i Hamar med fokus på teknologi og innovasjon for å styrke matberedskapen og selvforsyningen i Norge.

Dersom vi skal styrke Norges matberedskap og selvforsyning, må det handles på flere områder samtidig. Vi trenger utvikling av nye, robuste plantesorter, som gir høyere og mer stabile avlinger. Fôrproduksjonen må økes betydelig – både til husdyr, fjærfe og fisk. Samtidig må digital teknologi integreres i hele verdikjeden, fra jordet og fjøset til matindustrien.

Matberedskap handler ikke bare om jord og teknologi. Det handler om sikkerhet. I en tid der hybride trusler – inkludert cyberangrep – kan lamme samfunnskritiske funksjoner, må hele matverdikjeden trenes i digital sikkerhet. Et dataangrep kan sette norsk matforsyning ut av spill for lengre perioder. Derfor må cybersikkerhet være en naturlig del av beredskapen.

Innlandet – et naturlig tyngdepunkt

Innlandet spiller allerede en sentral rolle i norsk matproduksjon, en posisjon som anerkjennes i politiske dokumenter og strategier. Mange av teknologibedriftene innen agritech og foodtech som legger grunnlaget for å løse utfordringene, er etablert nettopp i Innlandet. Vi kan, gjennom styrket strategisk satsing på feltet, skape en ny internasjonal leverandørindustri som gir eksportinntekter.

Nå er Innlandet også utpekt som nasjonal pilot for matberedskap i stortingsmeldingen om Totalforsvaret. Det gir oss et ansvar – og en mulighet. Ved å etablere et nasjonalt senter for teknologi og matberedskap i Hamar, kan vi ta en tydelig lederrolle i utviklingen av fremtidens beredskap.

Skal et slikt senter fungere optimalt må det ikke bare forske, men fungere som en nerve i hele verdikjeden – fra grunnforskning til beredskapsstrategi. Det må være like relevant for bonden som for ingeniøren og teknologigründeren, men også for beredskapssjefen og ikke minst forbrukeren. Et slikt senter hører naturlig hjemme i Hamar, der vi allerede har utdanning og forskning som kobler bioteknologi, agronomi, økologi og samfunnsoppdrag.

Forskning og utdanning i Innlandet

Vi har gode forutsetninger gjennom forskning og utdanning ved bioinstituttene ved Universitetet i Innlandet, som også har etablerte samarbeid med næringslivet i fylket, innen utdanning, forskning og innovasjon. Spesielt fokus er også verdt å vie til Heidner Biocluster, som leder et nasjonalt prosjekt for Fremtidsfôr, hvor fôrprodusenter og matindustri jobber sammen for å planlegge hvordan man kan løse samfunnsoppdraget med 15% økt selvforsyning av fôret som trengs i landbruket innen 2034. Næringsklyngen har nylig også blitt tildelt et utviklingsprosjekt for å styrke bedriftenes forsvar mot dataangrep.

Ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ser man dette behovet hver eneste dag. Her utdannes studentene som skal jobbe i matindustrien, i laboratoriene og i beredskapsarbeidet. Det forskes på bedre dyrehelse, tryggere planteproduksjon og fremtidens fôr. Men barrierer finnes: fragmentert finansiering, for lite strategisk koordinering og fravær av helhetlige rammer. Et nasjonalt senter kan samle kreftene og sikre langsiktighet og gjennomføring.

Næringslivet er klare

Klosser Innovasjon har med finansiering fra Innlandet Fylkeskommune, drevet prosjektet Agrifoodtech Norway de siste tre årene. Det er rundt 200 bedrifter i Norge innen denne sektoren – mange av dem i Innlandet som Geno, Norsvin, Graminor, Digifarm, Cryogenetics og SpermVital. Næringslivet har de spennende innovasjonene, men det trengs både kapital og kompetanse for å utløse potensialet.

Når det gjelder kompetanse står Universitetet i Innlandet sentralt. Utdanning og forskning innen teknologiområder som biotek, maskinlæring og AI, sensorikk, agronomi er avgjørende for å lykkes. Vi mener Universitetet må ta en mye mer aktiv rolle for å styrke disse miljøene. Viktig forskning utføres i dag innen planteforedling, bekjempelse av antibiotikaresistens og økt fruktbarhet hos husdyr, men vi trenger mye mer for å møte utfordringene og samfunnsoppdragene framover. EU har forstått alvoret, og investerer tungt i teknologi og innovasjon for å takle utfordringene innen matforsyning og beredskap. Norge støtter selvsagt dette og tar egne initiativ, men det går for langsomt og tilstrekkelig finansiering mangler.

I mange år har vi hatt stort fokus på elektrisk energi. Nå må vi sette minst like mye fokus på vår egen energiforsyning, nemlig mat. Private og offentlige aktører ønsker at Innlandet skal ta en aktiv rolle innen utdanning, forskning, innovasjon og utvikling av ny teknologi og nye løsninger, slik at vi kan styrke vår matberedskap og øke selvforsyningen i Norge.

Matsikkerhet er nasjonal trygghet

Når vi snakker om matsikkerhet og teknologiutvikling, snakker vi i realiteten om nasjonal trygghet. Da holder det ikke med gode intensjoner – vi trenger struktur, ledelse og forpliktende samarbeid.

Derfor mener vi at tiden er inne for å etablere et nasjonalt senter for teknologi og matberedskap i Hamar.

Senteret skal styrke samarbeidet mellom offentlig sektor, akademia og næringslivet, og gjøre oss bedre rustet til å møte fremtidens kriser. Kunstig intelligens og ny teknologi kan hjelpe oss å møte disse utfordringene ved å optimalisere matproduksjonen og redusere avhengigheten av import. Ved å investere i teknologi og innovasjon, kan vi sikre en bærekraftig og trygg matforsyning for fremtiden. Men vi må handle nå.

Krisene har varslet oss: Klimaendringer, pandemi og krig. Neste varsko kommer kanskje uten forvarsel. Det er nå vi må bygge trygghet med mat som fundament.