La frem innspill til Høyres referansegruppe for landbrukspolitikk

Innspill til referansegruppen for Høyres landbrukspolitikk ifm. rundebordskonferanse 16.2.2024

NCE Heidner Biocluster er en nasjonal næringsklynge og har vært del av det nasjonale klyngeprogrammet siden 2023. Hovedmål er styrket internasjonal konkurransekraft og å være et utstillingsvindu for bærekraftige løsninger innen matproduksjon. Klyngen fasiliteres av Klosser Innovasjon AS.

NCE Heidner Biocluster er poltisk uavhengig og jobber ikke direkte med landbrukspolitiske spørsmål, men som utviklingsaktør er vi opptatt av gode rammevilkår for innovasjon, konkurransekraft og vekst for bedrifter som jobber med utnyttelse av de landbaserte bioressursene og utvikler teknologiløsninger for en mer bærekraftig matproduksjon.

I vårt innspill ønsker vi å fokusere på tre ting:

Eksportmuligheter med utgangspunkt i norsk landbruksteknologi, matteknologi og bioteknologi, eller agrifoodtech.
Behovet for at det kan utvikles, og tas i bruk ny teknologi som bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon.
Klyngesamarbeid som virkemiddel for innovasjon og teknologiutvikling i landbruket

1. Eksportmuligheter for agrifoodtech

Norsk landbruk og foredlingsindustri er langt framme på å utvikle og ta i bruk ny teknologi for å produsere bærekraftig mat.

I flere år har vi jobbet med å skape en leverandørindustri med eksport basert på denne teknologien. Hovedmålet er å styrke aktørene individuelt og sammen for å bygge et landslag og en prestasjonskultur for å styrke norsk eksportpotensiale innen agrifoodtech. Bak satsingen Agrifoodtech Norway står for uten vi, også inkubatorene T-lab og Aggrator og en portefølje av rundt 100 bedrifter.

Noen bedriftseksempler er: N2 Applied, som har utviklet innovativ teknologi for klimavennlig gjødselproduksjon.

Soilsteam, som med teknologi basert på damp steriliserer jord og dermed bidrar til å gjenvinne matjord, noe som også er veldig relevant inn mot EUs mission innen jordhelse.

Agdir, Digifarm med flere, som kombinerer data fra sensorer med værdata, og utnytter satelittdata som gir bonden bedre kontroll og mer effektiv drift, blant annet knyttet til optimalisert vanning eller annet presisjonsjordbruk.

Geno og Norsvin, som er ledende internasjonalt innen genetikk og husdyravl.

Så langt har fylkene Innlandet, Viken og Trøndelag gått inn med midler for å styrke arbeidet. Men det trengs en nasjonal finansiering bak dette. Det er etablert en positiv dialog med Eksportrådet, der man ser at potensialet er stort.

For å lykkes med denne satsingen og gripe dette potensialet trengs det midler til å arbeide med bedriftene på markedskompetanse, testfasiliteter, skalering og kapital. Det er i dag mange tilgjengelige virkemidler og ressurser til prosjekter i tidlig utviklingsfase, men det mangler arenaer og ressurser for den prototyping og stor-skala uttesting som er nødvendig før man kan gå inn i en kommersialiseringsfase.

Norske bønder har høyt kunnskapsnivå, er digitale og framoverlente og kan utgjøre «verdens beste testmarked». Et delmål er derfor å gi norske bønder tilgang til ny teknologi som kan gi styrket konkurransekraft. Dette krever imidlertid at bonden har økonomi til å ta i bruk de bærekraftige teknologiløsningene. Bonden har betalingsvilje, men ikke evne.

2. Ny teknologi for bærekraftig matproduksjon

Vi er overbevist om at vi er helt avhengig av ny teknologi for å kunne takle bærekraftsutfordringene, enten det gjelder klima, natur eller sosiale, økonomiske utfordringer. Matproduksjonen står for 1/3 av de globale klimagassutslippene og sirkulær bioressursutnyttelse kan være en viktig nøkkel i håndteringen av klimautslipp også i andre sektorer.

De norske agrifoodtech-bedriftene vil også, gitt at de får løsningene sine ut i verden, bidra til å løse globale utfordringer og igjen – skape ny eksport.

Det er imidlertid viktig at regelverksutviklingen holder følge med teknologiutviklingen. I dag finnes regelverk som gjør det vanskelig for mer bærekraftige løsninger å få fotfeste knyttet til eksempelvis gjenvinning av fosfor for avløpsvann eller insekter som kan utnytte restressurser og utgjøre en bærekraftig fôringrediens.

Genredigering – CRISPR, er en muliggjørende teknologi for økt bærekraft i landbruket. Genredigering kan potensielt bidra til økt mattrygghet, klimatilpasning, bedre næringsinnhold, økt dyrevelferd, mer ressurseffektiv produksjon for å nevne noe.

Ett konkret eksempel på hvordan genredigering kan bidra positivt til bærekraft er tørråteresistens i potet. Tørråte er den mest utfordrende soppsykdommen i potet og som det sprøytes mest mot. Graminor leder nå et stort EU-prosjekt der målet er å endre gener som gjør poteten sårbar for tørråte og i tillegg kopiere gensekvenser fra villpotet som gir motstandsdyktighet. Dette kan redusere behovet for sprøyting betydelig, og gi mindre svinn.

Blant klyngens medlemmer har vi de nasjonale avlsselskapene for storfe, gris og matplanter (bla. Geno, Norsvin og Graminor). Disse anser det som kritisk for konkurranseevnen at regelverket for genredigering mykes opp, og begrunner dette i sine innspill til den offentlige høringen av Genteknologiutvalgets utredning NOU 2023: 18.

Det er viktig å understreke at innad i klyngen er det ulike synspunkter på flertallet i genteknologiutvalgets anbefaling om oppmykning av genteknologiloven, og heller ikke alle av våre partnere har tatt et standpunkt. Uavhengig av dette mener NCE Heidner Biocluster som næringsklynge med mål om økt internasjonal konkurransekraft for bionæringene, at det er viktig at vi har en diskusjon og et regelverk som er kunnskapsbasert når det gjelder en teknologi med et så stort potensiale som genredigering har for å bidra til en mer bærekraftig matproduksjon. Dette mener vi Høyre bør etterstrebe å være en pådriver for, samt bidra til å sikre at de politiske prosessene skjer i tråd med Norges internasjonale forpliktelser – særlig i forhold til EU.

3. Klyngesamarbeid som virkemiddel

Næringsklynger som NCE Heidner Biocluster har over lang tid jobbet for å skape samarbeidet som trengs for å kunne ta tak i de utfordringene og mulighetene som er større enn den enkelte bedrift i landbruket. Gjennom etablering av møteplasser, arenaer for nettverksbygging, fasilitering av prosesser for erfaringsutveksling, innovasjonsprosesser oa. utvikles større løft for næringen når det gjelder å ta tak i f.eks. klima, innovasjon og teknologibehov. Dette, ofte, «usynlige» arbeidet må ikke undervurderes – og videre finansiering av dette er viktig.

Fra vår klynge kan Agrifoodtech Norway og Land møter hav trekkes frem som et par eksempler. Sistnevnte er et samarbeid mellom blå og grønn sektor der det jobbes med utvikling av blågrønne prosjekter med særlig fokus på sirkulær bioressursutnyttelse på tvers. Dette vil være et viktig verktøy for å nå samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Det er også initert større løft knyttet til bærekraft og cybersikkerhet.

I en klyngeadministrasjon sitter personer som har relevant bransjekunnskap og erfaring, med oppdatert innsikt i et stort antall bedrifters behov og interesser, og kan dermed fungere som en koblingsboks og katalysator for samarbeidsprosjekter.

Vi mener at klyngeprogrammet må styrkes, og at det må komme et reellt tilbud til modne klynger som muliggjør dette viktige langsiktige og kontinuerlige arbeidet som danner et kritisk første steg på veien fram mot nye samarbeidsprosjekter enten det gjelder forskning, innovasjon eller kommersialisering.

Med vennlig hilsen,

Brit Rønning Johansen

Daglig leder NCE Heidner Biocluster