Kronikk: hvorfor prater vi om å nå klimamålene i landbruket når ingen tror på det?

Landbrukets klimamål for 2030 er satt til å kutte utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med nivået i 2021. Dette tilsvarer en reduksjon på 50 prosent fra 2019-nivået. 

I 2023 var det en nedgang på 4,7 prosent som ser lovende ut, men nedgangen skyldes dessverre ikke omstilling i landbruket, men redusert aktivitet. 

Kan vi likevel nå klimamål og andre miljømessige mål ved å ta i bruk ny teknologi? Teknologiene er tilgjengelig, men hvordan får vi fart på omstillingen i landbruket?

Vi må slutte å overfokusere på klima og begynne å snakke om verdiskaping.

Kompleksiteten i problemet: Landbruket er en kompleks sektor med mange forskjellige utslippskilder, og det er vanskelig å finne løsninger som er både effektive og rimelige. Ordet «effektivt», er viktig i landbruket. Er det ineffektivt, ja da er det per definisjon ulønnsomt. Akkurat nå er bærekraftig matproduksjon ulønnsom, og vi må derfor klare både å skape et økonomisk bærekraftig landbruk samtidig som vi løser de miljømessige utfordringene.

Samtidig som vi strever med omstillingen i landbruket, skjer det en rask utvikling av ny teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslippet fra landbruket.

For eksempel, kan rett valg av fôr redusere mengden metangass som kuer produserer. Avlsselskapet Geno SA forsker på avl og genetikk for å fremme de egenskapene hos storfe som fører til lavere utslipp. Andre tiltak blant annet fra N2Applied kan bidra til bedre gjødselhåndtering mens biogassanlegg vil kunne redusere utslipp fra nedbrytning.  

Det handler om å få til mer forskning og innovasjon. Behovet for økonomiske insentiver er økende og hvis vi skal få til mer forskning på klimasmarte landbrukspraksiser og nye teknologier må den økonomiske byrden løftes fra den produserende part, bonden. De trenger støtte til investeringer i ny teknologi og for å endre sin praksis.

Motstand fra næringen: Noen bønder og landbruksorganisasjoner er imot å innføre strengere klimakrav, da de frykter at dette vil føre til økte kostnader og redusert produktivitet. Med krig i Europa øker behovet for å øke produksjonen i Norge både av mat og fôr. Dette er et ekstra argument for at det er nødvendig med økonomiske insentiver for å få til en rask omstilling i landbruket.

Manglende tillit til politikken: Noen mener at regjeringen ikke gjør nok for å støtte bønder i å omstille seg til en mer bærekraftig landbrukspraksis. Det pekes på EU som med sin Green Deal er ambisiøse med klimamålene og legger mye ressurser i prosjekter som skal hjelpe med å nå disse målene. Hva med Norge?

Vi har også ambisiøse klimamål i landbruket, men hva gjøres? Og er det som gjøres riktig? Det må være en politisk vilje bak målene. Ellers blir alt bare prat. 

Løsningen er mer samarbeid, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi må fortelle, informere og bevisstgjøre forbrukerne som i sin tur allerede er villige til endring, til å fortsette å ta bærekraftige valg og bruke sin forbrukermakt til politisk og praktiske endringer. Løsningen er mersamarbeid, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 

En oppfordring: det er for mye surving!  Slutt å prate om det hvis man ikke tror på det, og heller begynne å bidra til å finne de gode løsningene, slik at det faktisk kan skje at vi når klimamålene i landbruket. Dette skal vi diskutere under Arendalssuka hvor Agrifoodtech Norway har en hel dag med ulike temaer innen bruk av ny teknologi for å løse de utfordringene vi står i.