Kronikk: Bærekraft bør ikke være et godværsprosjekt

Etter at pandemien som følge av covid-19 traff oss med full styrke i mars, har mange bedrifter måttet permittere eller si opp sine ansatte, inntekter har forsvunnet over natten og regjeringen advarer om at utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket (godt «hjulpet» av en temmelig ubeleilig kollaps i oljemarkedet). Selv om Norge nå har lettet på restriksjonene og det er lite smitte i samfunnet vårt, er næringslivet fremdeles preget av stor usikkerhet. Selv om forskningen på feltet er begrenset, viser undersøkelser fra USA at bærekraftsarbeidet ble nedprioritert under finanskrisen i 2008. Særlig gjaldt dette selskaper der bærekraftsarbeidet ikke var spesielt godt integrert i kjernevirksomheten i utgangspunktet (Panwat et al. (2005).

Det handler om å finne forretningsmulighetene

Vi vet at det har skjedd mye på bærekraftsfeltet siden 2008. I dag er bevisstheten og oppmerksomheten om temaet i samfunnet en helt annen, enn den var for 12 år siden. Ekspertene som jobber tett med næringslivet hevder også at det har skjedd et skifte i hvordan mange bedrifter ser på bærekraftsarbeidet sitt.

Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen ved NHH peker på at stadig flere bedrifter går vekk fra å nøye seg med å se på hvordan de kan redusere egen negativ påvirkning («kaste mindre skygge»), til å også arbeide strategisk med å identifisere hvilke forretningsmuligheter som ligger i å utnytte bedriftens kompetanse og egenskaper til å øke sin positive påvirkning på miljø- og samfunnsutfordringene («kaste mer lys»). Norge har forpliktet seg til å jobbe for å oppfylle FNs bærekraftsmål innen 2030. Disse 17 målene (og 169 undermålene) setter i dag den globale agendaen for samfunnsutvikling, noe som betyr at bedrifter i Norge må regne med å bli påvirket av bærekraftsmålene på en eller annen måte, og dermed gjør lurt i å forholde seg til dem. Det er viktig å være klar over at disse målene også representerer stor innovasjonsmuligheter for næringslivet. Kjenner man bærekraftsmålene, har man et unikt blikk inn i framtida og kan gjøre kloke strategiske grep for å redusere risiko og styrke sin konkurransekraft.

Det er en misforståelse at bærekraftsarbeidet er en kostnad

Forskningen viser stadig tydeligere sammenhenger mellom bærekraft og økonomisk lønnsomhet. Likevel er det fremdeles en typisk misforståelse at bærekraftsarbeidet er noe som utgjør en kostnad for bedriften. Da er det viktig å minne om det sentrale prinsippet om «trippel bunnlinje» som knyttes til at arbeidet skal bidra til både sosial-, miljømessig- og økonomisk gevinst. Et tiltak som bidrar til å redusere klimautslipp, eller utjevne sosiale forskjeller, er selvfølgelig svært positivt, selv om det ikke gir økonomisk lønnsomhet, men det kan ikke karakteriseres som bærekraftig. Bærekraftig blir det først hvis den økonomiske dimensjonen også er ivaretatt, fordi mulighetene for skalering, og dermed virkelig «impact» da er til stede. Det er når man lykkes med å finne tiltak som leverer på alle tre bunnlinjer at bærekraftsarbeidet virkelig blir spennende.

God håndtering av bærekraft kan være viktig for likviditeten

I stadig større grad gir god håndtering av bærekraft også fordeler når det gjelder finansiering. Såkalte «grønne lån» til bedrifter kan gi lavere rente over tid, dersom bedriften kan vise til for eksempel redusert energibruk eller færre innrapporterte arbeidsskader. For større selskaper er også ESG-rating blitt viktig. Dette er en vurdering som sier noe om i hvilken grad et selskap er gode på miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring, og kan være viktig når det gjelder å få lån, eller oppfylle kravene til en eventuell redningspakke fra myndighetene.

Det er også interessant å merke seg at de mest profilerte «bærekraftsaksjene» (ESG-aksjene) på Oslo Børs (Scatec, Nel, Tomra) foreløpig har kommet betraktelig bedre ut av uroen de fire siste månedene enn hovedindeksen. Dette tyder på at investorene ser på selskaper med bærekraftig profil og som tryggere investeringer enn tradisjonelle selskaper i en usikker tid.

Forbrukere (og bedrifter) ønsker å bli mer bærekraftig

I media blir det ofte fremstilt som at befolkningen er polarisert i spørsmål om klima og bærekraft, men i virkeligheten er man stort sett enige. En rapport publisert av Opinion (Forbrukere og bærekraft 2020, Opinion) 30. april i år viser at kun 3 prosent av den norske befolkningen mener at klimaendringene ikke er reelle. Likeså ønsker de aller fleste å bidra positivt på samfunnsutfodringene: 83 prosent av de spurte sier at de har ambisjoner om å leve mer bærekraftig. Dette underbygger at det er et stort og voksende markedspotensial for virksomheter som lykkes med å tilby produkter og løsninger som hjelper forbrukere til å oppnå dette.

Dette betyr også at forbrukere setter strengere krav til hvem de kjøper av, og det medfører følgelig også et sterkere press på leverandører lenger ned i verdikjeden. Økt transparens og tettere samarbeid på tvers av verdikjeder vil mest sannsynlig bli stadig viktigere.

Framtidens talenter ønsker å bidra til å løse samfunnsutfordringene

Koronakrisen er, tross alt, en liten krise sammenlignet med den kommende klimakrisen og naturkrisen. Og det er ungdommen og de kommende generasjonene som vil måtte ta støyten. Generasjon Z, med Greta Thunberg i spissen representerer en generasjon som har vokst opp med et enormt fokus på miljøutfordringene, og som med covid-19 allerede har fått en forsmak på en stor samfunnskrise. Samtidig har de også sett at det er mulig å gjennomføre drastiske tiltak som nytter, som for eksempel total samfunnsnedstenging.

I forbindelse med sin «Global Millennial Survey 2020» som ble publisert i slutten av juni i år, har Deloitte intervjuet over 27 500 fra Millenniumsgenerasjonen og Generasjon Z fra 43 land. Funnene viser at de yngre generasjonene i stor grad er bekymret og opptatt av de store samfunnsutfordringene, og at de har et sterkt ønske om å bidra til positiv endring. Et ønske som tilsynelatende har blitt forsterket i forbindelse med covid-19-pandemien. For arbeidsgivere kan det være lurt å merke seg at de yngre generasjoner virker å være minst like interessert i hvordan arbeidsgiver bidrar til en positiv samfunnsutvikling, som de er av for eksempel lønn.

Framtidas vinnere

Mye tyder på at framtidens vinnere er de bedriftene som lykkes med å integrere bærekraft i sin strategi. Om dette er tilfelle – er det viktig å ikke sakke bak i kappløpet om å utvikle og tilby de bærekraftige løsningene som verden vil etterspørre framover.