Hva er risikoen for at du får i deg resistente bakterier i mat fra utlandet?

I mange europeiske land får produksjonsdyr store mengder antibiotika. Og antibiotika presser fram resistente bakterier. Men hvilken risiko innebærer dette for deg som forbruker? 

Publisert 10. november 2020
Revidert 10. november 2020
Skrevet av Marianne Nordahl, frilans forskningsskribent NCE Heidner Biocluster
Hva er risikoen for at du får i deg resistente bakterier i mat fra utlandet?
Fotokred_hvit Rakel J. Berg
Illustrasjonsfoto.

Verdens helsemyndigheter frykter at stadig flere bakterier utvikler motstandskraft mot antibiotikatypene vi har i arsenalet. 

I Europa blir infeksjoner med bakteriene Salmonella og Campylobacter vanskeligere å behandle, og vi har ingen nye og revolusjonerende typer antibiotika i sikte. Det eneste verdenssamfunnet kan gjøre, er å slutte med overdreven og feil bruk av antibiotika som presser bakterier til å bli resistente.

Men det holder ikke å bare redusere bruken litt her og der. Bakterier ser ingen grenser mellom land og sektorer, og de sprer seg hvis de får muligheten.

I Norge følger matprodusentene strenge regler som sikrer dyra mot bakterier, og dermed også forbrukerne.  Norske dyr i matproduksjon får svært lite antibiotika, sammenlignet med andre land. Mesteparten av antibiotika her i landet brukes på mennesker.

Men ute i verden er det annerledes. Forskere anslår at mer enn 70 prosent av antibiotika som selges globalt, brukes på dyr i matproduksjon. Ikke bare på syke dyr, men også forebyggende og for å fremme vekst.

Stadig mer tyder på at denne antibiotikabruken kan kobles til økningen i infeksjoner med resistente bakterier – ikke bare i dyr, men også blant mennesker, advarte forskere i en studie i tidsskriftet Science i 2019.

Stor forskjell på antibiotikabruk i verden – og i Europa

Dyr i norsk matproduksjon bruker minst antibiotika i Europa, ifølge en rapport fra European Medicines Agency.  Litt enkelt sagt, viser tallene hvor mange milligram antibiotika som selges i et land, fordelt på volumet av produksjonsdyr i landet, i kilo. Statistikken tar høyde at ulike dyr får ulik mengde antibiotika.

Også når vi tar oppdrettsfisken vi spiser, ut av statistikken – den får nærmest ingen antibiotika, takket være blant annet gode vaksiner – bruker bare Island mindre antibiotika på matdyr enn vi gjør her i Norge.  Og vi har lite resistente bakterier blant dyra, ifølge den årlige NORM-VET-rapporten, som ble lansert i september og viser resultatene av Norges egen overvåkning av antibiotikabruk og resistens.

I Norge selges drøyt sju milligram antibiotika per kilo kjøtt som produseres på land. 

Selv om mange land i Europa har klart å kutte i bruken, ligger land som Italia og Spania fortsatt skyhøyt over Norge og de andre nordiske landene. 


Bakterier under press globalt

Utenfor Europa er situasjonen mindre oversiktlig, og dessuten i endring. I Asia, Afrika og Sør-Amerika vokser etterspørselen etter kjøtt, og produksjonen øker. Siden år 2000 har den økt med henholdsvis 68 prosent, 64 prosent og 40 prosent i disse områdene, skriver forskerne i Science-studien fra 2019. 

Og i kjøttproduksjonen som har økt, brukes det generelt mye antibiotika på dyrene. Men kan utviklingen føre til mer antibiotikaresistens blant mennesker? 

Forskerne frykter det. Derfor ber de landene med høy resistens om å straks kutte i bruken av antibiotika på dyr, som også er helt nødvendig for mennesker.

I studien plottet de inn informasjon om antibiotikaresistens hos dyr i lav- og mellominntektsland, på et kart. Da dukket det opp flere såkalte hotspots med høy resistens, og mange av punktene lå på steder der kjøttproduksjonen er på vei opp. 

Men hvordan sprer antibiotikaresistens seg mellom dyr og mennesker? Blir resistente bakterier presset fram i matproduksjonen, og deretter spredd ut til folk gjennom maten? Koblingen er ikke nødvendigvis så enkel. Og forskere vet for lite om dette foreløpig. Dessuten kan resistente bakterier spre seg begge veier, også fra mennesker til dyr.

At samfunnet må jobbe som helhet med å demme opp for spredning av resistente bakterier, er essensen i tankegangen som kalles ONE HEALTH.

Vanskelig å spore bakteriene

– Vi i må regne med at resistente bakterier kan finne veien inn i produksjonskjeden, sier seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Anne Margrete Urdahl. Hun er fagansvarlig på feltet antibiotikaresistens, prosjektleder i NORM-VET og har vært med på å skrive NORM-VET-rapporten.

– Kildene kan være mange, og vi kan ikke alltid peke ut én spesiell. Det kan være via ville dyr, importerte dyr eller varer, mennesker, og så videre. Biosikkerhet i alle ledd er derfor viktig for å motvirke en videre spredning med resistente bakterier. 

Det er vanskelig for forskere å si noe konkret om hvor stor risikoen er for hver og én av oss dersom vi kjøper matprodukter fra land eller steder med høyt antibiotikabruk og forekomst av resistente bakterier, forklarer Urdahl.

– Det har vært gjort studier som har prøvd å estimere hva betydningen av bestemte resistente bakterier hos dyr har å si for forekomsten av infeksjoner med resistente bakterier som finnes blant mennesker. Men dette er komplisert, og det er mange faktorer å ta hensyn til, og hittil har man ikke klart å lage noen god, enkel modell for å estimere dette. 

– Kan forskerne se om forekomsten av antibiotikaresistens blant matproduksjonsdyr på et bestemt sted har sammenheng med forekomsten av resistensen blant menneskene på samme sted eller i samme land?

– I enkelte tilfeller der en resistent bakterie fra dyr eller mat fører til et konkret sykdomsutbrudd på menneske, for eksempel et utbrudd med en mage-tarm-infeksjon der bakterien kommer fra et dyr, så kan en se slik sammenheng. 

– Men mange resistente bakterier hos dyr gir ikke slik direkte sykdom hos mennesker, og da er det vanskelig å vise en eventuell sammenheng.

Komplisert å forske på 

For å undersøke om resistens hos mennesker og dyr henger sammen, prøver forskere å sammenligne resistente bakterier og undersøke om samme type resistens finnes hos begge. Men selv om de finner slike sammenhenger, kan de ikke slå fast om resistente bakterier har ført til sykdom hos mennesker, forklarer Urdahl.

– Det kan for eksempel være en felles kilde som har overført de resistente bakterier både til dyr og mennesker, eller at bakteriene opprinnelig har blitt overført fra mennesker til dyr.

– Derfor kan en ofte ikke påvise en direkte sammenheng, men man kan si at de resistente bakteriene hos dyr potensielt kan ha betydning for mennesker fordi vi også kan påvise dem fra sykdom hos mennesker. 

Men det er antakelig ikke mat som er hovedkilden til antibiotikaresistens hos mennesker, ifølge Urdahl. 
– Resistens hos mennesker er nok mest påvirket av mengden resistente bakterier og antibiotikabruk hos menneskene selv. Slik er det nok særlig i Norge, der vi har lite resistens blant dyr i matproduksjon.

Prøver av matvarer

Både i Europa og i mange andre land jobber myndighetene med å kartlegge resistente bakterier og antibiotikabruk både blant mennesker og dyr. EU har felles regler for overvåkning som Norge følger. Visse resistente bakterier er spesielt viktige: de som kan gjøre mange mennesker alvorlig syke og som viser motstandskraft mot typer av antibiotika som er viktige for å behandle infeksjoner hos mennesker.

Noen av bakteriene som overvåkes:

  • E. coli
  • MRSA
  • Salmonella
  • Campylobacter coli

I den nyeste NORM-VET-rapporten legger forskerne fram hvor mye de finner av noen av bakteriene man er spesielt opptatt av, i storfekjøtt og svinekjøtt. Og funnene viser at norske kjøttvarer er blant de med lavest forekomst av slike bakterier, i Europeisk sammenheng, konkluderer forskerne.

Selv om vi har en god situasjon i Norge, kan vi ikke lene oss tilbake, ifølge administrerende direktør i Veterinærinstituttet, Gaute Lenvik. 

– Den gode dyrehelsa i Norge koblet med løpende overvåkning og kunnskapsutvikling er et av grunnlagene for suksessen. Friske dyr trenger ikke antibiotika, men fravær av sykdom kommer ikke av seg selv, sa han da NORM-VET-rapporten ble lansert i september. 

– Det er det systematiske arbeidet på hver gård hver dag, og samarbeidet mellom bønder og veterinærer som gir et lavt forbruk – og derfor også lite resistens.

Tester matvarer i andre land

– Forskning fra USA, men også fra Tyskland, har vist at mye av kjøtt som forskerne testet i butikkene i disse landene, hadde resistensgener, sier Rafi Ahmad, førsteamanuensis og antibiotikaforsker ved Høgskolen i Innlandet. Da forskere analyserte informasjon fra 300 studier av matvarer i Sveits, fant de at mer enn 30.000 av rundt 122.000 matprøver i studiene, inneholdt resistente bakterier. 

Og den amerikanske overvåkningen viste i 2015 at 57 prosent av kvernet kalkunkjøtt som ble testet i butikkene, inneholdt salmonellabakterier som var resistente mot minst én type antibiotika. Salmonella i matvarer ble ikke testet i det norske overvåkningsarbeidet, men den norske husdyrpopulasjonen regnes som fri for salmonella. Det er dokumentert i omfattende Salmonella-overvåkning.

Kjøtt er imidlertid ikke den vanligste matvaren å få i seg resistente bakterier gjennom, tyder flere studier på. Det er fordi vi pleier å varmebehandle kjøtt før vi spiser det. 

Grønnsaker og urter spiser vi ofte rå, og dessuten importerer vi mye av dette til Norge fra land med mer resistente bakterier enn her. Derfor skal forskere i NORM-VET-programmet følge med på om resistente bakterier i slike matvarer øker i Norge.

Men dersom du skulle få i deg resistente bakterier fra mat – hva betyr det for helsa di? Også dette er vanskelig for forskere å svare på.

Ulike typer risiko

Resistente bakterier gjør deg ikke nødvendigvis syk. I utgangspunktet betyr det bare at du har fått i deg en bakterie som ville tålt en eller flere typer antibiotika dersom den skapte en infeksjon i kroppen din som du var nødt til å behandle. 

Men ikke alle resistente bakterier skaper infeksjoner. Og kanskje vil antibiotikaresistens aldri bli et problem for akkurat din helse. Det er i helseinstitusjoner og for personer med svekket immunforsvar at antibiotikaresistens utgjør den største trusselen. 

Men selv om en bakterie ikke skaper infeksjon, har den likevel mulighet til å skape problemer. Bakterier kan nemlig dele gener som gir dem resistens, med andre bakterier.

Bakterier deler på genene

– Hvis det bare var enkelte typer bakterier som var resistente mot antibiotika, ville ikke problemet vært så stort, sier Rafi Ahmad.
– Bakteriene driver med noe vi kaller horisontal gene transfer. Resistensgener kan hoppe fra én type bakterier til en annen type, og derfor er det lett for disse genene å spre seg. Det kan også skje i magen vår, og flere av oss har kanskje resistensgener i kroppen. 

– Vanligvis gjør de oss ikke syke, men hvis det oppstår en infeksjon og vi får antibiotikabehandling, er det en risiko for at resistensgenene kan overføres til bakteriene som skaper infeksjonen, sier Ahmad.

Dette er naturlig for bakterier. De vil bare overleve så godt de kan, og de er gode til det. Det er derfor helsemyndighetene er så opptatt av å få ned antibiotikabruk, og derfor er det viktig å hindre resistente bakterier i å spre seg. 

ANTIBIOTIKARESISTENS 

Bakterienes evne til å tåle antibiotika som brukes for å behandle infeksjonene de skaper. 

Hvis vi bruker antibiotika mot grupper av bakterier der enkelte er resistente, vil de resistente øke mens de ikke resistente dør. På den måten kan bakterier «toppe laget» mot antibiotika. 

Hvis en bakterier tåler to eller flere ulike klasser av antibiotika, kalles de multiresistente. 

Infeksjonsrisiko er en del av bildet ved flere ulike medisinske behandlinger, og antibiotika er ofte helt nødvendig. 

For eksempel vil kirurgiske inngrep og kreftbehandling bli vanskeligere å utføre dersom vi ikke kan tilby effektiv antibiotikabehandling. 

I Norge har vi mindre antibiotikaresistens enn i de fleste andre land.   

Kilde: Folkehelseinstituttet 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på aktiviteter i klynga.

NCE Heidner Biocluster

NCE Heidner Biocluster
Holsetgata 22
2317 Hamar
post@heidner.no

Innlandet Fylkeskommune Innovasjon Norge Cluster management

Fasilitator

Klosser Innovasjon

2020 © NCE Heidner Biocluster | Dette nettstedet bruker cookies. Se vår personvernerklæring | Utviklet av Dialecta kommunikasjon AS