Flertallet i Genteknologiutvalget ønsker oppmykning av genteknologiloven

Genteknologiutvalget ble nedsatt av regjeringen Solberg i 2020. Utvalgets mandat var å beskrive den rivende utviklingen av genteknologi. De skulle også gjøre vurderinger av risiko og etiske dilemmaer. En viktig del av oppdraget var å komme med en rekke anbefalinger om regulering. 

Anna Wargelius har ledet arbeidet med rapporten «Genteknologi i en bærekraftig fremtid». 

– Verden står fremfor en rekke store utfordringer: klimaendringer, matforsyningsproblemer og helseutfordringer. For å møte disse utfordringene trenger vi teknologi, og én av de teknologiene er genteknologi, innledet Wargelius sin presentasjon med, sa hun på lanseringen av rapporten. 

Les mer på Regjeringen.no

Enighet om etisk forsvarlighet  

Flertallet i utvalget mener det er riktig med en oppmyking av dagens lovregulering. I dag er all bruk av genteknologi regulert som GMO. Det betyr at presisjonsteknologi som CRISPR i praksis ikke er lov å ta i bruk, fordi godkjenningskravene og kostnadene for produsentene i verdikjedene knyttet til GMO-klassifiseringen er for store. 

Et mindretall av utvalget ønsker å videreføre de store linjene i dagens genteknologilov, med noen forenklinger og oppdateringer. 

Til tross for at utvalget er delt på noen punkter, er de enige om at etisk forsvarlighet skal videreføres som et vurderingskriterium. 

Viktig å lytte til vitenskapen 

Prosjektleder i NCE Heidner Biocluster, Sigrid Bratlie, har deltatt i arbeidet med utredningen. 

Hun mener det er viktig å lytte til vitenskapen og å lage fremtidsrettede rammer som muliggjør bruk av presisjonsavl med CRISPR i norsk matproduksjon. 

-Våre forslag er basert på vurderinger fra verdens fremste fagfolk som sier at risikoen ved presisjonsavl ikke skiller seg fra konvensjonell avl. Gitt de store mulighetene disse teknologiene kan gi for økt bærekraft og konkurransekraft for norske aktører er det mer risikabelt å opprettholde det strenge regelverket enn å myke det opp, sier hun. 

Store forventninger til EU 

Det er usikkert hvordan klima- og miljødepartementet velger å gå videre med arbeidet, men det vil sannsynligvis bli en høring etter sommeren. 

Snart kommer også EU-kommisjonen med forslag til hvordan de vil endre den europeiske lovreguleringen på feltet. 

-EU-kommisjonen forventes å foreslå lignende liberaliseringer som flertallet i Genteknologiutvalget, men det kan ta lang tid før det resulterer i faktiske lovendringer. Derfor bør Norge gå foran og endre norsk lov så langt som mulig, slik at vi i størst mulig grad kan sette det norske stempelet på veien videre og gi de norske aktørene best mulig rammevilkår for å ta teknologien i bruk, sier Bratlie. 

Genredigering er relevant for medlemsbedriftene  

I NCE Heidner Biocluster er det særlig avlsorganisasjonene Graminor, Geno og Norsvin som er tettest på de nye genteknologiene.

Øvrige medlemmer vil støte på tematikken som innkjøpere av innsatsfaktorer og markedsaktører i det norske markedet. 

Geno og Norsvin ønsker at det må åpnes for genredigering, mens andre medlemmer i NCE Heidner Biocluster har foreløpig ikke konkludert.

Her kan du lese sammendrag av utvalgets anbefalinger til regulering av avlsteknologi (engelsk språk)