EU-studie peker ut kursen for ny genteknologipolitikk
Genteknologi er i rask utvikling. Og da spesielt generedigering med CRISPR-teknologien i spissen, som er i ferd med å endre hvordan vi kan utvikle dyr, planter og mikroorganismer til bruk i landbruk og akvakultur.
– Temaet er kontroversielt, og spesielt i EU har temperaturen vært høy etter at EU-domstolen i 2018 konkluderte med at alle genredigerte organismer skal reguleres som GMO, til forskjell fra de fleste andre steder i verden, forteller Sigrid Bratlie, prosjektleder genteknologi i NCE Heidner Biocluster.
Opprør blant europeiske forskere
– Dette har ført til at europeiske forskere har protestert mot regelverket som de mener er så strengt at Europa står i fare for å bli et «landbruksmuseum» og at de ikke får ta del i utviklingen av fremtidens bærekraftige mat, fortsetter Bratlie.
På den andre siden står sivilsamfunnsorganisasjoner som frykter at teknologien kan gjøre uopprettelig skade på en allerede sårbar natur og føre til ytterligere konsentrasjon av matmakt.
Med dette som bakteppe igangsatte EU-kommisjonen i 2020 en studie om genredigering og andre nye genteknologier, GMO-regelverket og dets konsekvenser. Studien skal brukes som grunnlag for videre politikkutvikling.
Genredigerte produkter kan bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål
I EU er interessen for genredigering og andre nye genteknologier stor, og flere aktører mener at reguleringen i EU er en barriere.
– Studien fremhever at genredigerte produkter har potensial til å bidra til å oppnå målene i EUs Green Deal, og da spesielt «Farm to Fork», biomangfoldsstrategiene og FNs bærekraftsmål for et mer robust og bærekraftig matsystem, sier Bratlie.
– En oppmykning av regelverket i Norge og EU – slik studien peker mot, vil senke terskelen for å kommersialisere genredigerte produkter, fortsetter hun. Dette er godt nytt for klyngens medlemmer som ønsker å ha teknologien i sin verktøykasse. Spesielt viktig kan det bli for bedriftene som jobber med plante- og husdyrgenetikk.
Etiske problemstillinger
– Bruk av genredigering kan reise etiske problemstillinger, men det gjør også de tapte mulighetene ved å ikke bruke genredigering, sier Bratlie. Studien finner at de fleste etiske bekymringene knytter seg til hvordan teknologien brukes og ikke selve teknologien, fortsetter Bratlie.
Siden det er lite sannsynlig at innovasjonstakten i den globale bioteknologisektoren vil bremse ned er det en utfordring å sikre at regelverket forblir relevant, særlig hvis fokuset fortsetter å være på teknologien og ikke på produktenes egenskaper.
Det er opp til EU-kommisjonen og andre beslutningstakere å følge opp funn og anbefalinger i rapporten.
– Politikken får også betydning for Norge, siden regelverket er implementert gjennom EØS-avtalen. Samtidig har også Norge ambisjoner om å utvikle sin egen politikk: Regjeringen nedsatte i november 2020 et offentlig utvalg som skal gjennomgå kunnskap om genteknologi og komme med eventuelle anbefalinger om endringer i genteknologiloven, sier Bratlie, som er medlem i utvalget.
NOUen overleveres til klima- og miljøministeren i juni 2022.
Hovedfunnene – kort oppsummert:
- Det er betydelig interesse for genredigering og andre nye genteknologier i EU, men mesteparten av FoU skjer utenlands. Flere aktører mener at reguleringen i EU er en barriere.
- Flere av de genredigerte produktene har potensial til å bidra til å oppnå målene i EUs Green Deal – spesielt ‘Farm to Fork’, biomangfoldsstrategiene og FNs bærekraftsmål for et mer robust og bærekraftig matsystem.
- Imidlertid mener enkelte aktører at disse fordelene er hypotetiske og kan oppnås på andre måter enn med bioteknologi. Spesielt mener aktører i det økologiske/GMO-frie markedet at det er utfordringer knyttet til sameksistens med genredigerte produkter.
- Risiko avhenger av hvilken teknologi som er brukt, hvordan den brukes og egenskaper ved sluttproduktet og kan ikke generaliseres for alle genteknologier i sin helhet. Sak-til-sak-vurdering er anerkjent som en hensiktsmessig tilnærming.
- Utilsiktede (off-target) mutasjoner som potensielt kan oppstå ved målrettet mutagenese (genredigering) er av samme type men færre enn mutasjonene som oppstår ved konvensjonelle avlsmetoder.
- Studien bekrefter at det er utfordrende å implementere og håndheve det nåværende regelverket I EU, spesielt i forhold til genredigerte produkter som ikke inneholder fremmed genetisk materiale.
- Bruk av genredigering kan reise etiske problemstillinger, men det gjør også de tapte mulighetene ved å ikke bruke genredigering. Studien finner at de fleste etiske bekymringene knytter seg til hvordan teknologien brukes og ikke teknologien som sådan.
- Forbrukernes oppfatning av nye bioteknologier er avgjørende for markedsaksept.
- Kunnskap som gjør forbrukere i stand til å foreta informerte valg (for eksempel gjennom merking) er viktig. Imidlertid er det delte meninger mellom aktørene om behovet for å merke genredigerte produkter som GMO.
