EU-kommisjonen foreslår betydelige lettelser i regulering av genredigerte planter.

– I de fleste deler av verden er svaret nei – er det laget en genetisk endring som også kunne vært fremskaffet konvensjonelt, regnes ikke organismen eller produktet som GMO, sier Sigrid Bratlie, prosjektleder genteknologi i NCE Heidner Biocluster.

– I Europa, inkludert Norge, er derimot svaret ja fordi definisjonen av en GMO inkluderer alle planter, dyr og mikroorganismer fremstilt med genteknologi – uavhengig av produktets karakter. Men en slik one-size-fits-all-tilnærming er verken risikoproporsjonalt eller hensiktsmessig har EU-kommisjonen konkludert etter flere års utredning av saken, fortsetter hun.

Blant annet står det strenge regelverket i veien for at teknologien skal kunne brukes til å oppnå målene i EUs Green Deal om mer bærekraftig mat og hemmer spesielt tilgang på teknologien for små og mellomstore bedrifter.

Nytt lovforslag for genredigerte planter

I dag, 5. juli, legger EU-kommisjonen derfor frem et nytt lovforslag for genredigerte planter.

De viktigste punktene er:

Planter fremstilt med nye genteknikker trenger kun å meldes til myndighetene så lenge de genetiske endringene ikke krysser artsgrenser og er av typen som kunne oppstått av seg selv eller blitt konvensjonelt fremstilt (mutasjoner og tilførsel av gener fra kryssbare sorter).

Produkter som kommer på markedet vil behandles som konvensjonelle, det vil si ingen særkrav til merking, sporbarhet med mer. De vil imidlertid kreve merking av såvarer slik at økologiske bønder kan velge bort genredigerte planter.

Det opprettes et transparensregister der alle produktene skal registreres for å sikre oversyn og tillit.

Likheter med norsk NOU

– Forslaget fra EU-kommisjonen har store likhetstrekk med forslaget fra flertallet i Genteknologiutvalget, som la frem NOUen «Genteknologi i en bærekraftig fremtid» i starten av juni, forklarer Bratlie.

Her er de viktigste likhetene og forskjellene:

Både EU-kommisjonen og Genteknologiutvalgets flertall mener det er viktig og riktig å senke godkjenningskravet til produkter når de genetiske endringene kunne ha vært laget konvensjonelt. EU-kommisjonen går imidlertid noe lenger i liberaliseringen enn utvalgsflertallet fordi de kun vil kreve melding for alle genredigerte planter. Utvalgsflertallet mener terskelen bør være litt høyere når det er introdusert en ny egenskap man ikke har erfaring med fra før – uavhengig av typen genetisk endring.

I likhet med EU-kommisjonen mener utvalgsflertallet at «genredigerte» produkter bør likestilles med konvensjonelle produkter når de kommer på markedet. Dette innebærer at det ikke stilles særkrav til GMO-merking, deteksjon/sporbarhet, sameksistens med mer. Et slikt grep ble identifisert som avgjørende for at norske aktører skal ha mulighet til å ta i bruk genredigering, fordi de økonomiske og praktiske konsekvensene blir for store dersom avlslinjer og produksjonssystemer i hele verdikjeden må holdes separate slik som kreves for GMO. GMO-merking innebærer også en omdømmerisiko for produsentene og vil i seg selv være en barriere.

Til forskjell fra EU-kommisjonen mener utvalgsflertallet at et differensiert regelverk ikke bare bør gjelde planter, men også dyr og mikroorganismer. Slik kan man tilrettelegge for helhetlig bærekraftig transformasjon av matsystemene. EU har varslet en gjennomgang av regelverk for genredigering i dyr og mikroorganismer i nær fremtid.

Til forskjell fra EU-kommisjonen mener utvalgsflertallet at det bør innføres en ny og mer ‘teknologinøytral’ definisjon på genredigering – ‘presisjonsavl’. Dette er samme definisjon som Storbritannia har innført i sitt nye ‘precision breeding’-regelverk som ble vedtatt tidligere i år.

Hva skjer nå?

– Det skjer altså mye spennende og viktig politikk på genteknologiområdet både i EU og i Norge som vil sette rammer for norsk innovasjon, sier Bratlie.

Norge er tett bundet til EUs matpolitikk, og alle regelverksendringer i EU vil derfor få betydning i Norge. Samtidig har Norge et visst nasjonalt handlingsrom. Det blir viktig at alle interessenter bidrar i høringen av Genteknologiutvalgets NOU til høsten slik at norsk regelverk og norsk posisjon inn i EU-prosessene blir så gode som mulige.

– På hvilket tidspunkt regelverksendringer er på plass, er vanskelig å spå. Men at de kommer, synes rimelig sikkert, avslutter Bratlie.