Etterlyser støtte til å ta landbruksteknologi i bruk

Norske landbruksteknologi løser en rekke utfordringer nasjonalt og internasjonalt, og kan bidra til at det kan produseres mer mat på en mer bærekraftig måte. Men det koster å utvikle, og det koster å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Flere av teknologibedriftene etterlyser nå økonomiske insentiver for å få fortgang i utviklingen.

Publisert 3. november 2023
Revidert 3. november 2023
Skrevet av Mali
Etterlyser støtte til å ta landbruksteknologi i bruk
Fotokred_hvit Thomas Selvaag Moss

Torsdag var et stjernelag av nyskapende bedrifter fra hele landet, samt politikere og virkemiddelapparat, samlet til høstens store agrifoodtech-konferanse Biotown 2023 på Hamar. Årets niende Biotown samlet over 100 i salen og flere hundre via live-stream, med Olav Viksmo-Slettan som stødig programleder.

Trond Lund som leder forretningsutviklingen i N2 Applied fortalte om hvordan de tar nitrogen fra lufta og blander det inn i bioresten fra biogassanlegg som etterpå tilføres jorda. Dette gir betydelige utslippsreduksjoner, samtidig som matproduksjonen forbedres.

Lund påpeker at teknologien stadig er i utvikling, og at det tar tid å skape et optimalt produkt.

– Hvis alle innovasjoner hadde vært ferdig tenkt og utviklet i det den ble tilbudt den første kunden, da hadde alt vært enkelt. Myndighetene sørget for ulike støtteordninger da elbilen var ny, og se hvor elbilmarkedet er nå! Vår teknologi nå er der elbilen var i 2004, er budskapet fra Lund.

Thomas Selvaag Moss TRENGER STØTTE: Mange av teknologibedriftene etterlyste økonomiske intensiver for en raskere utvikling. Fra venstre Trond Lund, leder forretningsutvikling i N2 Applied, Christian Schøyen, daglig leder i Mimiro og Ole Kind, daglig leder i SoilMate.

Sverige bruker 200 millioner

Lund viste til at Sverige bruker 200 millioner kroner for å hjelpe sine teknologibedrifter. Nå håper han at Norge kan komme etter.

– Nyvinninger innen landbruksteknologi må ut til bonden og til det trengs det insentiver, sier Lund.

Han fikk støtte på dette fra mange av teknologibedriftene, blant annet Christian Schøyen i Mimiro som var tydelig på at det må til økonomiske insentiver for å teste ut teknologien.

– Bonden er i utgangspunktet positiv til å ta i bruk nye løsninger, men da må det lønne seg å produsere på en smart og bærekraftig måte, påpeker Schøyen.

Sverre Bjørnstad i Innovasjon Norge Innlandet påpekte at de gjennom Bionova kan bidra til å avlaste risikoen. Men her var Olav Eik-Nes i Norsvin klar på at myndighetene og politikerne i Norge tenker altfor smått.

– Det Bionova har i dag av midler, er det samme som vi i Norsvin bruker på forskning og utvikling, påpeker han.

Thomas Selvaag Moss STOR AKTIVITET: Mye har skjedd innen agrifoodtech-satsingen det siste året, noe administrerende direktør Frank Larsen og leder Agrifoodtech Innlandet Kristiane Haug Berg i Klosser Innovasjon redegjorde for under Biotown 2023.

Skal ut i verden

Frank Larsen og Kristiane Haug Berg i Klosser Innovasjon tok for seg hvorfor verden trenger norsk landbruksteknologi og hvorfor AgriFoodTech Norway-satsingen er avgjørende.

Larsen påpekte at det i dag finnes over 100 agrifoodtech-bedrifter i Norge, som har teknologi som kan være med på å løse mye av de utfordringene som verden står overfor. Spesielt med tanke på at FN i 2020 anslo at over 800 millioner mennesker i verden sultet, i tillegg til at 2 milliarder mennesker ikke hadde nok mat.

– Sammen skal vi hjelpe de beste bedriftene med størst eksportpotensiale til å lykkes, sier Haug Berg som leder satsingen i Innlandet.

Ambisjonen er å skape en leverandørindustri med eksport basert på teknologi for bærekraftig matproduksjon. Framover skal det blant annet jobbes med å øke eksporten.

– Kanskje kan Sverige bli et første eksportmarked for mange av bedriftene, sier Larsen.

Thomas Selvaag Moss HVEM BETALER: Hvem som skal ta regninga ble diskutert fra scenen. Fra venstre programleder Olav Viksmo-Slettan, Olav Eik-Nes, administrerende direktør i Norsvin, Brit Rønning Johansen, daglig leder i NCE Heidner Biocluster, Sverre Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet, Yngve Sætre (H) og Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant (Ap).

Nyvinninger løser store problemer

Bakteppet er at sviktende jordhelse påvirker matproduksjonen globalt. Matjorda trues av overforbruk, miljøgifter og klimaendringer med ekstremvær. Dette gir reduserte avlinger, tap av biologisk mangfold, forringet jordstruktur og tap av karbon for å nevne noe.

Men det finnes norske nyvinninger og innovasjon som kan løse mange av utfordringene. Ved å ta i bruk ny teknologi kan jordhelsen gjenopprettes og bevares for kommende generasjoner. På scenen fikk deltakerne høre fra bedrifter som Find My, Agdir og SoilSteam som alle har vært på kurs i Spania i regi av Innovasjon Norge.

– Det vi opplevde i Spania er at jordkvalitet og vannmangel er et større problem enn det vi i Norge har forstått, sier Hans Kristian Westrum i SoilSteam.

SoilSteam tilbyr jorddamping som fjerner ugras, skadedyr og sykdommer. Dermed kan forurenset jord som ligger på deponi friskmeldes og gjenbrukes.

Nytt bruksområde

Findmys e-bjeller, som startet opp med å overvåke sau i Norge ved hjelp av satellitter, har fått et nytt og uventet bruksområde utenfor landets grenser. Nå brukes e-bjellene på kveg i Afrika, slik at overbeiting og ørkendannelse unngås.

Agdir kan gjøre sand til fruktbar jord ved å gi matjorda optimal gjødsling og vanning ved bruk av sensorer. Over 200 norske bønder benytter dette systemet allerede, og bedriften er på god vei ut internasjonalt.

Et annet viktig tema er hvordan fornye jorda, der Sirkula, Wastech og N2 Applied inntok scenen. Georg Hageberg, næringsutvikler I Sirkula fortalte om Sirkula som lager ny jord av organisk materiale som folks hageavfall.

– Vi tester nå ut å blande biokull i komposten, fortalte Hageberg.

Planeten må reddes

Wastech kunne fortelle om sitt innovasjonsprosjekt, hvor de benytter matavfall til å skape ny god matjord. Han framsnakket et større samarbeid mellom teknologibedriftene, noe som det legges grunnlag for gjennom landslaget for agrifoodtech.

– Vi sitter med en planet som må reddes, hvor alle som driver med teknologi og forretningsutvikling må samarbeide, sa Fredrik Schmidt Fotland i Wastech.

Digital omveltning i jordbruket er også et tema som ble løftet under Biotown. Digifarm detekterer jordskiftegrenser ved hjelp av satellittdata. SoilMate har utviklet et digitalt verktøy som gjør innstilling og drift av landbruksredskap enklere og mer nøyaktig. Mimiro som bygger digitale produkter for bønder, noe som sikrer effektiv datadeling og gir større innsikt. Dermed kan bonden kontinuerlig forbedre produksjonen.

– Teknologien har vært her lenge. Når vi løser reelle problemer for kunden, så er det mye lettere å ta det i bruk, sier Christian Schøyen i Mimiro.

Thomas Selvaag Moss LIVESTREAM: Biotown 2023 ble streamet og ble sett av flere hundre rundt omkring i landet, i tillegg til de om lag 100 inviterte i salen.

Arrangører av Biotown 2023 er Klosser innovasjon og NCE Heidner Biocluster i samarbeid med Innlandet fylkeskommune.

Fikk du ikke sett konferansen live?
Ikke fortvil – sendingen (i to deler) ligger på Facebook fram til 2. desember.

Lenker til opptak ligger her:
Del 1 av Biotown 2023
Del 2 av Biotown 2023


Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på aktiviteter i klynga.

NCE Heidner Biocluster

NCE Heidner Biocluster
Holsetgata 22
2317 Hamar
post@heidner.no

Innlandet Fylkeskommune Innovasjon Norge Cluster management

Fasilitator

Klosser Innovasjon

2020 © NCE Heidner Biocluster | Dette nettstedet bruker cookies. Se vår personvernerklæring | Utviklet av Dialecta kommunikasjon AS