Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker ved CICERO forklarte hva klimakrisen egentlig går ut på.

Klimautfordringer i landbruket

Det er ingen hemmelighet at den globale gjennomsnittstemperaturen er økende. Snø og is smelter, havet stiger og konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige for både mennesker og natur. Samtidig opplever mange at de ikke har den kunnskapen de trenger for å delta i klimadebatten. For å bli litt klokere deltok nærmere 100 personer på Landbrukets klimakonferanse fredag 14. juni på Bruket i Oslo.

Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker ved CICERO forklarte hva klimakrisen egentlig går ut på.
Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker ved CICERO forklarte hva klimakrisen egentlig går ut på.

Klimaendringer, -politikk og -tilpasning kan sette begrensninger for landbruksnæringen, samt påvirke forbrukernes valg i butikken. Bærekraft er et av fokusområdene hos oss i NCE Heidner Biocluster, og klimaendringene vi står overfor vil også få konsekvenser for våre medlemmer. Klimautfordringer i landbruket er også noe vi i klyngen arbeider med, og derfor er det viktig for oss å være medarrangør av denne viktige konferansen, der søkelyset ble satt på hva klimautfordringene egentlig går ut på.

Klimagassene

Klimagasser er gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda, og disse sendes videre ut i flere retninger, både ut i verdensrommet og ned til jordoverflaten. Klimagassene sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 plussgrader, i stedet for 19 minusgrader som det ville vært uten drivhuseffekten. Når mengden klimagasser øker, øker også temperaturen på jorda. 

Viktige gasser

Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene. Vanndamp har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant klimagassene det er mulig å begrense utslippene av.

Klimagassene blir enten tatt opp i atmosfæren, eller i hav og økosystemer. Siden 1750 har havet tatt opp rundt 28 prosent av CO2-utslippene fra oss mennesker, mens vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Resten blir i atmosfæren, og det er de menneskeskapte klimagassene i atmosfæren som forsterker drivhuseffekten.

Endringer

Hvor mye temperaturen øker i fremtiden, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Ifølge FNs klimapanel forventes det at temperaturen vil øke med mer enn 1,5 grader frem til 2100. I Norge vil temperaturen øke mer enn gjennomsnittet, og det forventes at temperaturen øker mest om vinteren og minst om sommeren.

Klimaendringene fører blant annet til økt gjennomsnittstemperatur. Kilde: CICERO
Klimaendringene fører blant annet til økt gjennomsnittstemperatur. Kilde: CICERO (Trykk for større bilde).

Klimakrise i landbruket?

Landbruksnæringen bidrar både positivt og negativt til klimaet. For å begrense menneskeskapte klimaendringer har 195 land inngått en internasjonal forpliktelse til å redusere egne klimagassutslipp.

Norge har forpliktet seg til minst 40 prosent kutt i egne klimagassutslipp innen 2020, og dette skal skje uten at matproduksjonen settes i fare. Stortinget har slått fast at alle sektorer i samfunnet skal bidra, også landbruket. Jordbrukssektoren står for åtte prosent av norske utslipp, og våre utslipp beregnes gjennom internasjonale retningslinjer fra FNs klimapanel. Det finnes tre ulike metoder for beregning, som kan tilpasses nasjonale forhold.

Hva kan landbruket gjøre?

Tiltak i landbruket må fanges opp i jordbrukets klimaregnskap, og det er viktig å ha i bakhodet at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med fossile klimagassutslipp.

Et klimamål for landbruket kan eksempelvis være å forbedre kyrs egenskaper ved hjelp av avl. Gjennom avl av klimavennlig storfe er det snakk om kyr med stor produksjonskapasitet, god helse og fruktbarhet, samt lavt utslipp av metangass. Dette var noen av tiltakene medlemsbedriften vår Geno, fokuserte på i sitt innlegg.