Biotown Hamar 2019: Én helse i kampen mot antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens angår oss alle, og anses som en av de største utfordringene i moderne medisin. Budskapet under Biotown Hamar var klart: For å takle utfordringene må vi erkjenne at alt henger sammen – det er “Én helse”.

Publisert 15. november 2019
Revidert 7. mai 2020
Skrevet av linn
Biotown Hamar 2019: Én helse i kampen mot antibiotikaresistens
Fotokred_hvit www.rakelberg.com

Målsetningen med konferansen var å styrke samarbeidet på tvers av sektorene, og det er ikke lenger noen tvil om at man må tenke “One Health” – en helse for både mennesker, dyr og miljø.

Onsdag 13. oktober 2019 kunne NCE Heidner Biocluster, Klosser Innovasjon og samarbeidspartnere igjen ønske velkommen til Biotown Hamar. Konferansen har i år femårsjubileum, og har hvert år satt fokus på ulike temaer som har stor betydning for medlemsvirksomhetene i NCE Heidner Biocluster.

Kristiane Haug Berg, daglig leder i NCE Heidner Biocluster og Frank Larsen, administrerende direktør i Klosser Innovasjon, ønsket velkommen til en fullsatt sal. Siri Kristiansen, kjent fra blant annet NRK P3 var konferansier. Med lun humor, lyktes hun med å lage en lett ramme rundt en dag som handlet om et alvorlig tema. Den klare beskjeden fra foredragsholderne var at vi må handle NÅ skal vi klare å unngå et fremtidsscenario der antibiotikaresistens årlig forårsaker 10 millioner dødsfall.

Anne Margrete Urdahl, seniorforsker og fagansvarlig for antibiotikaresistens hos Veterinærinstituttet, innledet med «Antibiotikaresistens i et «One Health»-perspektiv», der hun blant annet gikk inn på hvordan det arbeides med dette nasjonalt og internasjonalt. En utfordring hun og flere av foredragsholderne kom innom var at selv om det finnes en felles strategi mot antibiotikaresistens på nasjonalt nivå, er handlingsplanene sektorspesifikke og lite koblet sammen.

Første del av programmet handlet om konsekvenser av antibiotikaresistens. Jon Kirknes, avdelingssjef for kreftfaglig avdeling i Kreftforeningen fortalte at 1 av 5 kreftpasienter trenger antibiotika i forbindelse med kreftbehandling. Kreftforeningen arbeider derfor aktivt for å hindre unødig antibiotikabehandling av mennesker, blant annet i møte med andre lands myndigheter. Kirknes var enig i, og noterte seg, innspill fra salen om at også de burde få mer fokus på den unødvendig høye antibiotikabruken i husdyrproduksjonen internasjonalt.

Geir Bukholm, områdedirektør for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseintituttet, viste til et lavt resistensnivå i Norge, men at det øker også her. Dette skyldes blant annet import og reising, og for å få bukt med problemet trengs mange typer innsats samtidig.

Dag Berild fra OsloMet, satte tonen for sitt foredrag med Frank Zappas «Why does it hurt when I pee» for å vise til at en tidligere lettbehandlet sykdom, som gonoré, kan bli alvorlig i en post-antibiotisk æra. «Det er krise, altså!», sa han, men viste til at problemene er mulig å reversere, gitt koordinert innsats og handling fra den politiske ledelsen og sykehusledelsen.

Norge ligger lavest i verden når det gjelder bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen. Men dette har ikke kommet av seg selv. En betydelig og målrettet innsats over flere tiår har ført til at norsk landbruk er i førersetet når det gjelder å unngå resistensutvikling. Dette var også fokus for del 2 av programmet.

Sverre Bjørnstad, administrerende direktør i Geno, trakk fram helsekortordningen, brede avlsmål og forsvarlig behandling av syke dyr, inkludert rett bruk av antibiotika, som noe av nøkkelen til hvorfor Norge har så lav antibiotikaresistens. Bjørnstad ga også noen skremmende eksempler på hvor stor kontrast det er til hvordan dette håndteres i en del andre land.

Kristin Børresen, administrerende direktør i Graminor, fortalte om en annen type resistensproblematikk, nemlig resistens mot plantevernmidler. Også her er det en utfordring med økende import. Hun vektla også hvor viktig det er for mattryggheten at vi er et land med gode kontrollsystemer og høy tillit aktørene imellom.

Peer Ola Hofmo, overveterinær i Norsvin, fortalte så om svinenæringas arbeid mot utvikling av antibiotikaresistens. Grunnleggende i husdyrnæringas handlingsplan er prinsippet om at friske dyr ikke trenger antibiotika. Han dro også fram det at norske veterinærer ikke tjener penger på salg av legemidler, som viktig for at situasjonen er så bra som den er.

Liv Sølverød, leder av TINEs mastittlaboratorium, viste til at tilfellene av mastitt (jurbetennelse) hos norske melkekuer er redusert med 60-70% på grunn av en kjempestor dugnad i næringa. Dette innebærer å holde de friske dyra friske, raskt stille riktig diagnose og kun behandle dyr med god prognose for å bli friske.

I siste del av programmet endret vi fokus framover til å se på innovative løsninger som kan bidra i kampen mot økt antibiotikaresistens. Rafi Ahmad ved Høgskolen i Innlandet fortalte om AMR-Diag – et diagnostisk verktøy under utvikling. Ved hjelp av maskinlæring og avansert sekvenseringsteknologi vil man i løpet av seks timer få svar på om en infeksjon skyldes bakterier, hvilken bakterie og eventuell resistens. Dermed får pasienten riktig type antibiotika raskere, noe som vil være en revolusjon i pasientbehandling.

Harald Volden, daglig leder i TINE og Felleskjøpets felles digitale satsing Mimiro, fortalte om hvordan man kan utnytte den store mengden data som har vært samlet inn over flere år, blant annet gjennom husdyrkontrollen, som er en av verdens mest komplette husdyrdatabaser. Data i sanntid og fra sensorer gir mulighet for å videreutvikle systemer for bedre dyrehelse. For å lykkes med dette er vi avhengig av kompetanse, investeringer og bevissthet rundt eierskap til data.

Biotown Hamar: One Health ble avsluttet med en panelsamtale med noen av partnerne i det nye prosjektet Network for One Health Resistome Surveillance (NORSE) som skal skape et system for å overvåke utviklingen av antibiotikaresistens i naturen, i næringskjeden, i dyr og i mennesker. Geir Bukholm (FHI), Anne Margrete Urdahl (Veterinærinstituttet), Rafi Ahmad (INN, UiT) og Kristiane Haug Berg (NCE Heidner Biocluster/Klosser Innovasjon) satt i panelet. Alle var enige i at det foreløpig er for lite kontakt og samarbeid på tvers av sektorene når det gjelder langsiktig målrettet arbeid mot antibiotikaresistens. NORSE er et eksempel på et prosjekt som kan bidra til økt kontakt og samarbeid. Geir Bukholm oppsummerte dagen godt når han sa: «Vi oppdager at vi kan komme opp med helt andre løsninger når vi samarbeider og blir kjent».

Se innslag fra Biotown One health på NRK Dagsrevyen her

Se filmen «Én helse» som ble vist på konferansen her


Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på aktiviteter i klynga.

NCE Heidner Biocluster

NCE Heidner Biocluster
Holsetgata 22
2317 Hamar
post@heidner.no

Innlandet Fylkeskommune Innovasjon Norge Cluster management

Fasilitator

Klosser Innovasjon

2020 © NCE Heidner Biocluster | Dette nettstedet bruker cookies. Se vår personvernerklæring | Utviklet av Dialecta kommunikasjon AS